Adjø solidaritet
I landets største avis VG forteller PR-eksperter oss at vekterstreiken skadet vekternes omdømme. For streikende uten sympati er dømt til å tape.
jan.erik@lomedia.no
En gang var arbeidstakernes streikevåpen et maktinstrument mot arbeidsgiverne. Det ble brukt for hva det var verdt i lønnskampen, i kampen om å få ei lønn å leve av. En streik stoppet produksjonen, den betydde tapt profitt for arbeidsgiverne og bedriftseierne. Få om noen arbeidsgivere ønsket streik. Og det var ingen spøk for arbeidstakerne heller.
I dag er situasjonen mer komplisert, i dag har den betydningsfulle tredjepart dukket opp. Dette er alle de som rammes av streiken. I den nylig avsluttede vekterstreiken var denne tredjepart alle de som er avhengige av et trygt og sikkert samfunn (altså de fleste av oss) og ikke minst reisende ut fra flyplasser.
I vårt informasjonssamfunn er det nødvendig å spille på lag med denne tredjepart, du må aldri få den mot deg. I hvert fall ikke om flertallet av denne tredjeparten er seg sjøl godt nok.
Å være seg sjøl godt nok kan bety at dersom streiken rammer deg som tredjepart, så er du imot den. Solidaritet blir da et fremmedord.
Men en streik er jo ment å ramme. At den i et moderne samfunn også rammer tredjeparten – det er ikke til å unngå, dessverre. Skulle vekterne ikke ramme tredjeperson, kunne de ikke streiket i det hele tatt.
At vekterstreiken rammer tredjeparten så sterkt som den gjorde her, betyr også at vekterne har verdi. Vekterne betyr noe – det er ikke det samme om de er på jobb eller ikke. Sånt skapte i gamle dager klassebevissthet blant de streikende.
I VG lørdag 9. juni står et par PR-eksperter samt en arbeidsgiver fram og forteller hvor mye vekterne gjennom streiken har skadet sitt omdømme, mens den eneste som får slippe til med prisverdige motforestillinger er Erna Hagensen, vekternes forbundsleder.
Likevel blir landets største avis, et organ som gjerne vil være folkets talerør, mikrofonstativ for enkelte (bevisst utvalgte) fra PR-bransjen og deres syn på omdømmebygging. Vekterne kommer ikke spesielt godt ut, for å si det mildt. De startet streikeretorikken for seint, er meldingen fra PR-hold.
Det kan se ut som streikevåpenet for tida har dårlige kår. PR-bransjen er nevnt – nå hører vi om urovekkende signaler i ILO der arbeidsgiverne vil ha bort streikeretten og at selveste statsministeren ønsker en debatt om hvordan lønnsoppgjørene i framtida kan avvikles bedre.
Arbeidstakerne må gjerne streike, men det skal gjøres med stil!
Alle ser ut til å glemme hva vekterne egentlig streiket for. De ønsker ei lønn å leve av. Grunnlønna til vekterne er under 300.000 kroner i året. Mange som har stått i lange køer på norske flyplasser under vekterstreiken, tjener langt mer enn det.
Vekterne har ikke all verdens av utdannelse, og folk med langt bedre formell utdannelse og kompetanse tjener ikke noe mer de heller. Vekteres lønn er dessuten mye høyere enn gjennomsnittlige arbeidstakerlønninger i Hellas og Spania.
Men norske vektere har imidlertid såpass lav grunnlønn at de nok ikke kan reise verken til Hellas eller Spania i utide. Derfor blir sammenligningen meningsløs.
Som de fleste andre nordmenn ønsker vekterne å leve hverdagslivene sine i Norge, kjøpe mat og bolig her. Betale for ungene sine i norske kroner. Da må de sammenligne seg med andre arbeidstakergrupper i Norge, ikke grekere og spanjoler.
Vi viser ikke solidaritet med lønnsarbeidere i Sør-Europa ved å avstå fra egen lønnsøkning. Den som tror det, har misforstått alt.
Norske politikere leser stort sett ikke bøker, det har de ikke tid til. Det fins imidlertid ett unntak. Wilkinson/Pickett: Ulikhetens pris, den boka ser det ut som om de fleste av dem har lest. I hvert fall blir den hyppig sitert.
Denne boka viser kort fortalt at minst mulig ulikheter, også lønnsforskjeller, er bra for et samfunn. Hele den politiske venstresida slutter seg til dette synspunktet – ja, det har tilslutning langt innover i de mørkeste blåpolitiske landskaper.
Jeg håper at politikerne er litt mer edruelige, litt mer tilbakeholdne i sin bedømming av vekterstreiken enn enkelte PR-eksperter er. Det er ofte langt mellom liv og lære, praksis og teori – så sikker er jeg ikke.
For også politikerne har jo sitt omdømme å ta vare på!
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin