Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Streik er en grunnlovsfestet rett. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) betrakter streikeretten som en menneskerett. Flere ILO-konvensjoner slår fast streikeretten. EU-retten forsvarer streikeretten. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter forsvarer arbeidstakeres rett til kollektive aksjoner.

Det streikes ikke mye i Norge. I perioden 2005 til 2009 gikk det i gjennomsnitt 20,4 dager tapt per 1000 ansatte. Det gjør at Norge befinner seg omtrent på midten av den europeiske statistikken.

Når en følger med på nyhetsdekningen av de siste ukers streiker kan en ha fått inntrykk av at det omtrent har vært unntakstilstand i norsk arbeidsliv.

NTB påstår (uten at jeg har sett at de har tatt seg bryet med å dementere) at årets streik er den største i offentlig sektor siden 1984. Det er feil. Det er en rekke streiker både i offentlig og privat sektor som har vært større enn dette.

Det som er spesielt med denne streiken er at den virker så unødvendig. Spesielt unødvendig virker streiken i kommunesektoren hvor det ikke en gang ble lagt fram et tilbud fra arbeidsgiverne før det ble brudd og streik. Unødig virket det også når Unio fortsetter statsstreiken i dagesvis etter at de andre har sagt ja, og i full offentlighet sier at de ikke kan oppnå noe med å streike videre.

Men det er deres rett til å gjøre det. Så lenge de følger lovene, er streik et lovlig virkemiddel. Arbeidskamp er avgjørende for balansen mellom arbeidsgiversida og arbeidstakersida. Hvis et nei fra arbeidsgiversida ikke kan få noen konsekvenser vil det åpne for diktat. Det merker alle lokale tillitsvalgte som driver lokale forhandlinger uten noen form for sanksjonsrett. Hvis ikke arbeidsgiveren er villig så blir det diktat.

– Vi kan ikke i offentlig tjenesteyting akseptere en kollektiv oppsigelse av arbeidsavtaler, som en streik innebærer, mener Erik Tørrisen Fremskrittspartiets Ungdoms 1.nestformann. Han gjør ikke annet enn å tørke støv av gamle Frp-program.

Så seint som i 2009 var dette partiets programformulering: «Frp vil vurdere streikeretten og lockoutretten for spesielle grupper med monopollignende situasjon og en uforholdsmessig maktposisjon.»

Da partiet gjorde seg lekker for regjeringssamarbeid i 2009 sminket de programmet og i dag står det: «Vi vil bevare streikeretten og lockoutretten som virkemidler i en konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.» Men det er greit å vite at Frp Ungdommen ikke har glemt gamle kunster.

Innskrenking i streikeretten er ellers en øvelse som er forbeholdt land med en begrenset forkjærlighet for menneskerettighetene. Land som vi (andre?) ikke ønsker å sammenligne oss med.