Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Utgangspunktet er den sannsynlige etableringen av et nytt storforbund i LO bestående av Postkom, Transportarbeiderforbundet, Arbeidsmandsforbundet og Industri Energi. Felix konkluderer med at også de må vurdere en eventuell fusjon med andre forbund. Det finnes knapt et forbund igjen som ikke er resultat av sammenslåinger. Fellesforbundet har røtter fra 16 forskjellige forbund.

LO har alltid vært en organisasjon i endring. Og strukturen har i en eller annen grad vært tema på alle kongresser. Industriforbundsformen som ble vedtatt for snart 90 år siden, er fremdeles hovedmodellen. Per i dag er det ikke lagt opp til noen stor organisasjonsdebatt på kongressen i 2013. Det kan være at tiden for de store organisasjonsutredningene er over. Den siste på kongressen i 1993 var ingen suksess. Tempoet er for stort for kongressenes fireårstreghet. Forbundene snur seg raskere rundt enn Landsorganisasjonen.

Færre og langt større forbund vil derimot også endre LO. Blir det vanskeligere eller enklere å koordinere få men store forbund? Hva skjer med dagens viktige LO-sekretariat når det reduseres til en håndfull medlemmer? Blir det slutt på LOs tariffrolle og samordnede oppgjør? Vil det fagligpolitiske samarbeidet endre form? Hvilken rolle vil LO-advokater, samfunnsvitere og økonomer ha når forbund får økte ressurser? Hva skjer med merkevaren LO?

Hans Felix har helt rett i at kjøttvekta har betydning. LO-familiens unike styrke ligger i nettopp evnen til å samordne og stille et mangfoldig fellesskap bak krav og avtaler. Det vil være dramatisk for fagbevegelsen om den evnen blir svekket.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2012)