Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Domstolen har slått fast et interessant prinsipp; selv om de polske fedrene kunne motta barnetrygd – tilsvarende 12 euro i måneden per barn – i hjemlandet der kone og barn bodde, spiller dette ingen rolle.

Da det tyske beløpet var langt høyere, 154 euro i måneden for hvert barn, har utstasjonerte arbeidstakere eller sesongarbeidere rett til sosiale ytelser som er mer fordelaktige enn i hjemlandet. Slike ytelser bidrar til en forbedring av arbeidstakernes levestandard og sysselsettingsvilkår, mener EU-domstolen.

EU vil fremme den frie bevegelighet og bedre forholdene for de arbeidstakere som benytter seg av muligheten. Ifølge EU-domstolen kan «utstasjonerte arbeidstakere verken miste retten til sosiale ytelser eller tåle en nedsettelse av størrelsen på disse, fordi de har unyttet retten til fri bevegelighet som de har i henhold til EU-traktaten». Domstolen påpeker også at det ville redusere lysten til å utnytte denne retten, hvis de polske familiefedrene ble utelukket fra det tyske barnebidraget.

De to polakkene som sto på kravene og vant fram i EU-domstolen hadde jobbet i Tyskland i noen måneder 2006 og 2007. De betalte skatt til Tyskland og mente de var berettiget til tysk barnetrygd, 154 euro i måneden for hvert av barna. Tyske myndigheter avviste kravene og la vekt på at begge var omfattet av polske bestemmelser for barnetrygd og andre sosiale ytelser. Domstolen peker på at det normalt er slik at det land som står for trygdeordningene også skal betale barnetrygden. Men det finnes ikke hindre for at en stat der arbeidstakere jobber i en periode, betaler denne barnetrygden.

Dette gjelder selv om hele EU-lovgivningen er konstruert slik at det bare er én stats lover og regler som skal telle. Slik har EU prøvd å unngå at det blir oppdelt ansvar og administrativt rot.

Denne dommen må sies å være et stort fremskritt for de arbeidstakere som har barn og i perioder blir sendt på jobb til et annet EU/EØS-land. Det er greit å vite at man har krav på barnetrygd i det landet man jobber, særlig hvis den er mer fordelaktig enn i hjemlandet.

Men dommen gjør ikke «vei i vellinga», den bidrar ikke til noen klargjøring av hvilket lands lovgivning som gjelder. Og for noen lands myndigheter betyr den at uttellingene til barnetrygd for utstasjonerte arbeidstakere vil øke kraftig.

Den ferske EU-dommen gjør dagens regelverk i Norge mer usikkert. Det sier at hvis arbeidsgiveren din i hjemlandet (EØS-land) har sendt deg på oppdrag i Norge, har du ikke rett til barnetrygd eller kontantstøtte i Norge. Årsaken er at du fortsatt har arbeidsgiver i hjemlandet og fremdeles er medlem av trygdeordningen der. EU-domstolen har innført et nytt prinsipp.