Krise uten kjøpekraft
Det er skyhøy arbeidsledighet i Europa. I tillegg betales millioner av arbeidere med svært lave lønninger. Det bidrar ikke til å få hjulene i gang.
stig.christensen@lomedia.no
Arbeidsløsheten i de 17 euro-landene steg med 12 prosent fra juni 2011 til juni 2012, og er nå på 11,2 prosent, ifølge ABC-nyheter, som viser til EUs statistikkbyrå, Eurostat. I hele EU har arbeidsløsheten økt fra 9,4 til 10,2 prosent på ett åt. Høyest er arbeidsledigheten i Spania på 24,8 prosent, dernest Hellas med 22,5. De økonomiske problemene i Storbritannia og Italia er velkjente, samtidig som det begynner å krongle seg til i Tyskland. Og det kan bli verre.
Politikerne i EU og andre maktsentra har stort sett gått inn for kutt og besparelser over en lav sko. Det har ikke hjulpet. Samtidig har en rekke økonomer og andre advart mot den ensidige kuttpolitikken. De peker på at hjulene må i gang, og at det motsatte skjer med kutt i lønninger, trygder og pensjon.
En annen side av saken er at en rekke arbeidstakere, ikke minst innen service og helse, går for lut og kaldt vann. I går skrev Aftenposten om de militære bussene som hver morgen frakter mesterskapets tjenerskap til OL-anleggene. Ifølge Daily Mail skal det bo inntil ti personer på hver brakke. 25 deler toalett og 75 samme dusj. Lønna skal være rundt 60 kroner timen.
Og Günther Wallraff har gjort et siste stunt i Tyskland, der han har avslørt at ansatte i den konkurranseutsatte budbransjen ofte tjener under 40 kroner timen og har arbeidstider fra ti til 14 timer. Og det er ikke bare denne gruppa som sliter. Representanter fra tysk fagbevegelse kunne i mai fortelle undertegnede at de slet fælt med sosial dumping under byggingen av den nye Willy Brandt-flyplassen utenfor Berlin. Tyske arbeidstakere har hatt en reallønnsnedgang på fem prosent siden 2000.
Ifølge ILO har den tyske lavlønnspolitikken bidratt til eurokrisen. «Lønningene har vært så lave at andre europeiske land ikke har kunnet konkurrere. Tyskland har importert for lite fra andre land, og tjent stort på sin eksport». Ifølge ILO vil en slutt på lavlønnspolitikken i Tyskland ha stor positiv virkning på eurokrisen, skrev Aftenposten 11. juni.
Som om ikke dette var nok har hele fordelingspolitikken i Europa gått feil vei, da lønningenes andel av produksjonen har sunket. Manifest-økonomen Ali Esbati viser for øvrig i en artikkel i Dagsavisen sist torsdag til en forskningsrapport fra IMF, som forteller at svekkelsen av arbeidernes forhandlingsstyrke i USA, har gitt en kraftig økning av de aller rikestes andel av inntektene, «noe som har bidratt til den finansielle og realøkonomiske krisen».
Det er snart på tide å lytte til Erik Reinert, Joseph E. Stiglitz og andre økonomer som mener det må bli slutt på kutt-politikken. Fagbevegelsens plass må anerkjennes med påfølgende forbedring av kjøpekraften slik at hjulene kan komme i gang. Bare på den måten kan Europa igjen komme på fote.
