Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

«Tjener mest på barnevernsbarn», skriver Dagens Næringsliv om helse- og omsorgsgiganten Aleris. Selskapet har dobbelt så høy driftsmargin på barnevern og psykiatri som på eldreomsorg. Svenske Aleris har klokelig rettet seg inn mot det norske helse- og sosialmarkedet. Norske kommuner kjøpte sosiale tjenester for 702 millioner i fjor, en økning på nesten ni prosent fra året før. Det er datterselskapet Aleris Ungplan som driver i barnevernbransjen. Morselskapet Aleris eies av Investor AB, som igjen er eid av Wallenbergfamilien, en tung svensk finansaktør som angivelig har som motto å virke uten å synes.

For fem år siden solgte Aleris barneverntjenester for 360 millioner. I fjor var tallet 692 millioner. Men selv om selskapet åpenbart klarer seg bra, har de i seinere år pådratt seg flere konkurrenter. En av dem er norske Adolfsen Group, som ifølge Dagens Næringsliv har seksdoblet omsetningen innen helse og omsorg på seks år. Inntil 2010 hadde brødrene Adolfsen slått seg opp på hotellvirksomhet. Da bestemte de seg for å utvide porteføljen og bli markedsledende i norsk barnevern.

Fontene, fagblad for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, dokumenterte tidligere i år Adolfsens mangfoldige virksomhet. De driver med alt fra ski- og spahoteller, golf og hvalsafari til rusomsorg, barnehager og barnevern.

Se Fontenes kart over Adolfsen-imperiet her.

De siste årene har flere private barnevernaktører blitt kjøpt opp av eller gått inn i større helse- og omsorgskonserner. Selv om det ikke tas ut utbytte, kan penger sluses oppover i konsernet gjennom såkalte konsernbidrag. Konsernlederne hevder at det er vanntette skott mellom selskapene, altså at overskudd fra sosiale tjenester ikke finansierer skiheiser og hoteller.

Slik disse multinasjonale konsernene er organisert er det imidlertid svært krevende å kontrollere pengestrømmene. Dermed er det vanskelig for den rødgrønne regjeringen å holde sitt løfte om at hver eneste offentlig krone investert i barnevern skal komme barn og unge til gode.

Regjeringen har snakket om å tette smutthull og innføre utbyttebegrensninger, og har pådratt seg de private aktørenes vrede ved å kjøre anbudsrunder forbeholdt ideelle. Likevel fortsetter omsorgskonsernene å vokse, velsignet av et anbudsregime som regjeringen aldri har tatt et skikkelig oppgjør med.

Selv Konkurransetilsynet har tatt til orde for å begrense konkurransen innen barnevern. Avgjørelsen gjelder riktignok bare anbud på enkeltkjøp av institusjonsplasser, men argumentene kan lett overføres også til rammeavtalene. I hvert fall av en rødgrønn regjering som har sagt nei til velferdsstaten som supermarked og som nå har under et år på seg til å vise at de vil noe annet enn høyresiden. Det haster med å etablere gode offentlige barneverntiltak og sluse færre millioner inn i store velferdskonserner.