Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

En gul lapp med bilnummeret til terroristen illustrerer i sin lettfattelige enkelthet alt som gikk galt for politiet den 22. juli. Det primitive ved lappen, det menneskelige ved at den ble liggende. Og feilvurderingene da informasjonen på lappen etter hvert ble formidlet.

På en rekke områder i samfunn og arbeidsliv bruker vi i dag roboter og har gjort det i mange tiår. I LO-Aktuelt skrev vi for en stund siden om bruk av roboter i helsevesenet. I det militære overtar roboter stadig flere oppdrag fra soldatene. Og dronene, føreløse fly, brukes både til rekognosering og skarpe oppdrag hvor de bomber fysiske mål eller benyttes til mer eller mindre rene likvideringer. Kanskje mer skremmende er det at teknologien også styrer verdens aksjehandel og langt på veg vår økonomiske framtid

Tanken om en RoboCop er ikke ny. Mange har sett filmen (1987) og den påfølgende TV-serien om framtidas politimann. Hvis det var maskiner som hadde stått for krisehåndteringen den 22. juli er det lett å tenke seg at terroristen aldri hadde kommet seg videre til Utøya. Informasjonen fra innringeren som hadde observert bilen med Breivik ville lynraskt blitt formidlet videre til ”robotpatruljer” som uten å reflektere ville stoppet den ettersøkte bilen slik de var programmert til. Ikke utenkelig ville det skjedd ved fjernstyring. Vi er på veg mot en nær framtid hvor alle biler følges elektronisk og med teknologi som styrer avstand, fart og bremser uavhengig av føreren. I den grad vi da vil trenge en bilfører. Vi har allerede førerløse fly og tog; bilen er på veg.

Amerikanske droner har de siste åtte årene drept 2400 mennesker i Pakistan; 479 av disse var sivile, skriver The Economist. Om de resterende 1921 fortjente å dø, sier magasinet ingenting om. Og det er naturligvis en skremmende side ved bruk av droner og andre former for robotteknologi. Enten blir robotene fjernstyrt av mennesker eller så er de programmert til å utføre handlinger. Og mens en politipatrulje bestående av mennesker ville foretatt vurderinger av konsekvenser ville en robotpatrulje bare handlet. Den etterlyste bilen ville bli stoppet, selv om det også førte til at en buss med skolebarn ble rammet. Per i dag gjør ikke roboter menneskelige avveininger. Men det forskes mye på utfordringen og utviklingen går fort.

Den pågående debatten om 22. juli-kommisjonens rapport dreier seg mye om å stille mennesker til ansvar. Det er en enda vanskeligere diskusjon når roboter gjør feil. Er det produsenten som skal stilles til ansvar; de som har programmert og lastet inn informasjonen eller er det den som eier og bruker teknologien?

Det mest skremmende er likevel den dagen det er rimelig å stille roboten til ansvar for at den har gjort menneskelige feil. Da kan det være at vi lengter tilbake til tiden med gule lapper.