Den bekymringsfulle velstanden
Den 21. august 1887 ble Det forenede norske Arbeiderparti stiftet. 125 år senere kan partiet feire seg selv og konstatere at de lever i beste velgående.
sym@lomedia.no
Valget om et drøyt år kan bli en nedtur, men partiet har vist at det har en grunnleggende evne til å reise seg etter nederlag. Og fortsetter dagens politiske utvikling mot få store partier, er det per i dag ingen tegn til at Arbeiderpartiet skal miste sin posisjon som det store partiet til sentrum venstre.
Partisekretær Raymond Johansen skriver i denne utgaven av LO-Aktuelt at det «historiske prosjektet har vært å skape mest mulig frihet for enkeltmennesket.» Det er liten tvil om at høy sysselsetting, barnehager og en sterk offentlig sektor gir nordmenn en trygghet i hverdagen som samtidig sikrer stor grad av frihet. Like fullt har høyresiden langt på vei kapret frihetsbegrepet. Det viser hvor viktig det er å vinne kampen om folks hoder. På den andre siden har de rødgrønne partiene klart å nøytralisere Høyre og Fremskrittspartiets skattekort, ved år etter år å fastslå at skatte- og avgiftsnivået ikke skal økes. Og samtidig gjenta og gjenta at skattelette fører til velferdskutt.
Den store graden av frihet som velferdsstaten og høy sysselsetting gir, er en av de største utfordringene Arbeiderpartiet står overfor. Vi ser selv under en rødgrønn regjering, framveksten av en stadig mer omfattende privat servicesektor hvor folk kan kjøpe alt fra utdanning til omsorg og helseforsikringer hvor du «sniker» i køen. Når folk bruker egne penger på det som er velferdsstatens kjerneoppgaver, trues skatteviljen.
Det mest åpenbare svaret på denne utfordringen er å styrke det offentlige tilbudet slik at det ikke er store behov for private alternativ. Det kan fort kreve et høyere skatte- og avgiftsnivå som er et virkemiddel regjeringen til nå har avvist. Undersøkelser viser at når folk er trygge på at de får gode offentlige tjenester tilbake, er de også villige til å betale mer inn til fellesskapet.
Det er krevende å fortelle folk hvor økonomisk og politisk fornuftig den norske velferdsmodellen er. Private aktører annonserer bort store millionbeløp på det motsatte budskapet. Frihetsprosjektet til arbeiderbevegelsen forvitrer hvis markedskreftene vinner.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2012)
