Odd Holtenes Andreassen

Jeg tror ikke det er mulig å unngå å tildele partiet den største andel i den vekst vår nasjon har hatt i disse årene. Krigsårene til tross. Jeg skal ikke her ta opp spørsmålet om det ansvar partiet som regjeringsparti hadde for den situasjon vi kom i som okkupert område og et faktisk bytte for den tyske krigsmaskin, gjennom 5 år. For meg synes det viktigere å spørre hvor partiet som tok opp den sosialistiske arven allerede ved grunnleggelsen, står i dag i en slik sammenheng.

Ikke minst spilte Marx og hans tenkning – så langt den var kjent – en stor rolle for partiets samfunnssyn. For dette partiet sto Marx`s frihetstenkning – ideen om arbeiderklassens frigjøring fra kapitalens hegemoni – helt sentralt. Dette betydde ikke bare en praktisk frigjøring i form av etablering av lønnsavtaler, men også en psykologisk frigjøring av arbeiderklassen fra kapitalens åndelige (ideologiske) herredømme.

Ved å akseptere det fellesskap som lå til grunn for arbeiderbevegelsens partier over hele Europa, hadde også Det Norske Arbeiderparti akseptert drømmen om et sosialistisk samfunn bygd på det grenseløse samarbeid.

Jeg undres om dette fremdeles er grunntanken i Arbeiderpartiet? Eller har vi vendt ryggen til denne arven som betaling for å bli akseptert «i det gode selskap»?

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2012)