Svenn A. Nielsen

I juli dro jeg til Kreta. Alt for varmt, sa min hustru, hun er ekte nordboer og trives best i temperaturer under 25. Sammen med en av mine sønner nøt jeg derfor 40+ i åpen Mini Cooper. Vi besøkte små landsbyer, kjørte gjennom trange pass på smale veier og fant strender der sanda brant under føttene og ble solbrent midt oppå hodet.

Etter å ha spist lunsj i små landsbyer, smattet på den nydeligste olivenolje og møtt smilende, hyggelige mennesker overalt, kom vi til Knossos – den vestlige sivilisasjons vugge.

Et fantastisk bygningskompleks. Over 1 000 rom med verksteder for framstilling av allehånde kar og redskaper, oljepresser, vinmakerier og skoler. Mellom 5 000 og 8 000 mennesker mener man kan ha bodd i det fantastiske bygningsverket da det var på sitt aller mest vitale.

Her sto verdiskapning i høysetet sammen med undervisning og religiøse aktiviteter. Her finner vi «klasserom» med benker, baderom med fantastiske sisterner, kanaler der vannet ble ledet og enorme leirkrukker til oppbevaring av olje, vin og vann.

Hit kom folk fra hele datidens verden, egyptere og tyrkere og apostelen Paulus skal også ha talt her. Da hadde dette senteret for handel, økonomi og religion allerede vært imponerende virksomt i nesten 2 000 år.

Du kan vandre rundt i timer mens du lar deg imponere over hva menneskene faktisk fikk til for 4 000 år siden og ett er sikkert: Bak dette må det ha stått en god plan og et sterkt fellesskap.

Tilbake i feriebyen nyter jeg en øl, ouzo og deilig gresk mat, mens jeg undres hvordan Hellas av alle land kunne havne i et slikt økonomisk uføre. Ikke det at Kreta er hardest rammet. Hit kommer flere hundre tusen turister hvert år, som vanner økonomien med både euro og kroner. Og kreterne vet å ta vare på pengene.

Korthandel er ikke populært – alle vil helst ha kontanter, og damen i bilutleiefirmaet har en stor pengeveske breddfull av sedler.

Kreterne er avslappet og smilende. Om de bekymrer seg, er det ikke noe du merker, og opp av takene stikker armeringsjern – et tegn på at huset ikke er ferdig og derfor også fritatt for eiendomsskatt. Nei, skatt er ikke populært.

Hovmesteren på en av restaurantene jeg besøkte fortalte at den greske staten hadde forsøkt å øke sine inntekter ved å fordoble momsen på øl, den var fortsatt under 20 prosent og øl var fortsatt billig, men like fullt slo de nå bare inn annethvert ølglass på kassapparatet.

Jeg ville ikke virke uhøflig og bedrevitende, men i mitt stille sinn tenkte jeg at kanskje ble restauranteieren rikere på denne måten. Kanskje fikk hovmesteren sin skjerv, men noe nytt Knossos vil grekerne aldri få bygget før de igjen vekker til live evnen til å bygge samfunnet i fellesskap.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2012)