Hanne Senstad, leder i Europabevegelsen i Hedmark og tillitsvalgt i Postkom

Men EØS-avtalen har over en lengre periode sikret norske arbeidstageres rettigheter på en rekke områder. Dette er det verd å vite når deler av fagbevegelsen vil at vi skal si opp EØS-avtalen, mener Hanne Senstad.

I kjølvannet av diskusjonene rundt vikarbyrådirektivet kan vi fort få inntrykk av at arbeidstakernes rettigheter blir og har blitt svekket gjennom EØS-avtalen. Virkeligheten er helt motsatt. EØS-avtalen har styrket arbeidstagernes rettigheter. EØS-utredningen som kom i vinter bekrefter dette.

Mange av våre lovfestede rettigheter i arbeidsmiljøloven er kjempet igjennom og initiert av fagorganiserte i Europa. Jeg ønsker å minne om noen av de direktiver og forordninger vi har fått inn i arbeidsmiljøloven gjennom EØS-avtalen og vår tilknytning til EU.

Vikarbyrådirektivet har fagbevegelsen i Europa kjempet i årevis for å få igjennom. Det har vært harde dragkamper med konservative krefter som arbeidet i mot. Europeisk fagbevegelse kunne feire seieren da direktivet ble vedtatt i kommisjonen i 2008. Intensjonen i vikarbyrådirektivet er å sikre og trygge arbeidsforholdene til vikarene som er den tradisjonelt svakeste gruppen arbeidstakere. Ved å gi dem like lønns- og arbeidsforhold som fast ansatte bedres deres situasjon betraktelig. Det blir spennende å se hva som skjer her i Norge med dette direktivet, men det vi kan glede oss over er at vikarene i Europa har fått styrket sine rettigheter allerede. Kanskje kan dette også bidra til flere faste ansettelser?

Arbeidstidsdirektivet tok Norge inn i 1998. Dette skjerpet eksisterende lov på flere områder, blant annet for arbeidstid.

Det ble innført drøftingsplikt og krav om informasjon i forhold til masseoppsigelser, der hvor flere enn 10 personer planlegges oppsagt. Offentlig myndighet skal også informeres i forkant av slike prosesser. Dette for å sikre gode prosesser og reduserer negative konsekvenser for de som blir rammet. Dette ble vedtatt i EU 1992, og vi måtte ta det inn i norsk lov da vi ble en del av EØS.

Ved virksomhetsoverdragelse blir arbeidstakerne sikret arbeid hos den nye eieren, og overdragelsen kan i seg selv ikke være grunnlag for oppsigelse. Den nye ferieloven sikrer at arbeidsgiver ikke kan kjøpe ut ferien din med penger, men må gi deg fritid. Kravet til skriftlige arbeidsavtaler er et resultat av EØS-avtalen, og ble tatt inn i arbeidsmiljøloven i 1994, men ble innført i EU i 1991.

Norge har også ved flere anledninger valgt å innføre minimumskrav i forhold til EØS-avtalen til tross for at vi har mulighet til å «gå enda lenger». Som eksempel kan jeg nevne utstasjoneringsdirektivet, der Norge er av de få landene som ikke nyttig gjør seg av muligheten vertslandene har til å kreve nasjonale arbeidsvilkår for ansatte i utleie/bemanningsbyråene.

Dette var noen smakebiter og eksempler og flere finnes. Det er veldig lett å tro at alt som er bra, er vår egen og Norges fortjeneste. Æres den som æres bør, og i de nevnte tilfellene er det faktisk europeisk fagbevegelse gjennom EU som har gitt norske arbeidstagere bedre rettigheter og vilkår.

Harmonerende regelverk eller direktiver som vi kaller det, skaper ofte debatt i Norge, selv om de fleste EU direktiver blir innlemmet i Norsk lovverk uten motstand. Og da er det jo nesten så vi tror vi har funnet på disse lovene selv.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2012)