Roy Pedersen

Entusiasmen for det rødgrønne alternativet er for tida laber blant tillitsvalgte. Den kan ikke gjenreises ved å skilte med at alternativet er verre, selv om det er riktig. LOs ledelse synes å mene at alt er vel og at det gjelder å sitte stille i båten. Den linja er prøvd før. Det medførte kraftig høyredreining av Arbeiderpartiet og endte med valgnederlag i 2001. Arbeiderpartiets behandling av EUs vikarbyrådirektiv, jordbruksoppgjøret, tariffoppgjøret i offentlig sektor og bruk av tvungen lønnsnemnd peker i «2001-retning».

En av tre tillitsvalgte opplever at det er blitt vanskeligere å være tillitsvalgt de siste fem årene ifølge en YS-undersøkelse (Dagsavisen 10.4.12). Sosial dumping brer seg til stadig flere bransjer. Uten tiltakspakker ville det sett mye verre ut, men i arbeidslivet oppleves ikke noen stor forbedring. Bruk av innleid arbeidskraft har økt bl.a. i anlegg, bygg og industri. Markedsorienteringen i offentlig sektor fortsetter ufortrødent, nok en gang dokumentert i en rapport fra NTL. Mange ansatte i servicesektoren opplever økt press med trakassering og brudd på lov- og avtaleverk. Viktige industribedrifter forsvinner. Vi ser ingen vilje til å sikre langsiktig eierskap med statlig medvirkning. Ei heller en miljøvennlig reindustrialisering med framtidsperspektiv.

Avmaktsfølelse og laber rødgrønn entusiasme blant tillitsvalgte skyldes arbeidslivets utvikling og ikke «forventningenes misnøye». Et nytt rødgrønt flertall vinnes ikke med en politikk som ligger i skjæringspunktet mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Valgforsker Bernt Aardal påpeker i et intervju at velgerne legger mer vekt på hva som skiller partiene enn det partiene gjør selv, samt at hvis velgerne var i sentrum ville Venstre vært det største partiet (Klassekampen 3.2.12).

Erfaringen fra spesielt 2005 er at et klart alternativ til høyresida mobiliserer velgerne til å stemme sentrum/venstre. «Trygg styring» oppfattes derimot som et signal om å sitte stille og i sin konsekvens la høyresida fortsette sin offensiv. Det vi fagorganiserte trenger er nye tiltak for å sikre faste ansettelser på heltid, stans i kommersialisering av velferden, bekjempelse av fattigdom, tiltak mot spekulasjonsøkonomien, gjennomgang av pensjonsreformen og en omgjøring av sykehusreformen. Videre er tiden overmoden for en boligpolitikk hvor markedstvangen bekjempes, kraftig satsing på kollektivtrafikk og en miljøvennlig reindustrialisering, samt at arbeidslivet tas ut av EØS-avtalen slik landsstyret i EL og IT Forbundet har vedtatt.

En slik plattform utgjør et alternativ til høyresida. Det vil både politisere og aktivisere LOs tillitsvalgte. Uten det vinner vi ikke i 2013. LO kan velge fortsatt å sitte stille i båten, men da slår vi ikke høyresida og vinner ikke venstresida.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2012)