Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Norsk Institutt for Skog og Landskap leder et forskningsprosjekt under navnet Cultour. Programmet skal øke den forskningsbaserte kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet. Partnere bak prosjektet er da naturlig nok NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Riksantikvaren, Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge. Tyngde, kalles vel det.

Cultour-programmet har nå presentert en statistisk modell som med rimelig god nøyaktighet forteller hvordan skogsveksten vil utvikle seg over 15-25 år. Og de som tror at landskapet stort sett vil oppføre seg slik vi ser det omkring oss i dag, må straks tenke om igjen. Ved å zoome seg inn på Cultours kartmateriale, for eksempel i Rondane, går det an å få bakoversveis. I generasjoner har turister, hytteeiere og seterbrukere dratt til fjells for å oppsøke åpent landskap. Om et par tiår kan fjellturen bli en større høydeanstrengelse.

Om vi skal tro Cultour – hvilket vi helt sikker kan – viser programmet at den gjengroinga vi ser av landskapet, der kratt og skog gradvis tar over utmarka, bare vil skyte enda større fart. Gjengroinga er bare i sin spede begynnelse. Forskningen viser at innen 15-25 år vil store arealer langs kysten og i fjellet gro igjen, med mindre bruken av utmarka øker igjen. Det antas at 16 prosent av landbruksarealet kan gro igjen med skog – og det uten klimaendringer. Noen steder vil det gå sakte, andre steder veldig raskt. På landsbasis vil 60.000 av landets 400.000 hytter gå fra den åpne vidda til å ligge i tett skog. 56 prosent av fredete landbruksbygninger vil få samme skjebne. Av Turistforeningens 482 hytter vil 217 gå fra beliggenhet på åpen vidde til å ligge i skogen – uten at noen har flyttet dem en millimeter.

Men det finnes håp. Noe av forklaringen er måten vi bruker utmarka på. Dyreholdet er et viktig svar. Mens vi gjennom generasjoner lot krøtter, sau og geit rydde landskapet og holde åpent terreng og plantemangfoldet i orden, er dette ikke lenger så utbredt. Dyra var flinke til å stelle kulturlandskapet. Nå er ikke det så utbredt lenger. Og vi på to bein driver i hvert fall ikke med det. Dermed gror det igjen. Noe så enkelt som økning av antall geiter og sauer i landskapet kan holde noe av gjengroinga i sjakk. Og særlig vis vi lærer dem opp til hvor de helst skal beite. Cultour-programmet gir oss fakta som vi ikke skal overse. Dette er forskning vi absolutt skal ha stor sans for – og ta til oss.

Et tankekors med gjengroing og flytting av tregrensa oppover i terrenget: Hvem gir opp klatringa først – jegeren eller rypa?