Jens Hoel

De var to som het Rolf, og da ble selvsagt den minste hetende Vesle-Rolf. Dessuten ble han ansatt tre år etter Rolf. Begge var i 60-åra, begge jobba i over 25 år på teknisk avdeling i hotellet. Rolf som maler, Vesle-Rolf som vaktmester.

Vesle-Rolf var slagferdig, her er yndlingshistoria mi: Det kom en ny restaurantsjef til hotellet, en svenske. Han blanda seg dagstøtt borti jobben til alle, også i andre avdelinger enn sin egen. «Kan du gjøre ditt, kan du gjøre datt». Folka gikk omveier for ikke å møte på svensken, for de fikk alltid en ekstrajobb. Men ikke Vesle-Rolf, han blunka ikke da han gikk på svensken i en korridor. Svensken. «Hva gjør du nå?» Vesle-Rolf: «Jeg tar ned tomflasker fra etasjene». Svensken: «Hva gjør du etterpå?». Vesle-Rolf: «Da skifter jeg lyspærer». Svensken: «Og etter det?». Vesle-Rolf: «Det jeg ikke rekker i dag, det tar jeg i morra». Vesle-Rolf fikk gå i fred for svensken etter det.

Vesle-Rolf opplevde perioden i hotellet da direktørene hadde respekt for de ansatte, de organiserte og organisasjonen. Fra 50-tallet til 1988. Respekten skyldtes alle de som hadde Vesle-Rolfs holdning: trygg på seg selv, trygg på hverandre, stolt over eget arbeid, et langt livs erfaring i ikke å la seg pille på nesa og å slå ring om de tillitsvalgte. Klubben opparbeida hevd på en rekke fordeler.

Etter 1988 ble de ansatte gradvis splitta, hevd sto for fall. De tillitsvalgte sto med ryggen mot veggen, pugga paragrafer og sto i daglig kontakt med forbundets saksbehandlere og LOs juridiske kontor. Helsvart ble det ikke over natta, men forsvaret av rettigheter sleit ut en generasjon omtrent. De som jobber på hotellet i dag, ville aldri trodd på Vesle-Rolfs hverdag. Han trivdes på jobb.

Bjørn Kolby var leder av LOs juridiske kontor fra 1987 til 2011. Roar Flåthen skriver i minneordet om han: «... dyktig jurist ...stor integritet ...alltid lojal ... hans dør var alltid åpen ...enorm arbeidsinnsats ...vi konstaterte rettsapparatet, myndighetene og arbeidsgivernes store respekt for LOs juridiske avdeling». Jeg undertegner: Han var en klok mann, faglig og menneskelig.

Jeg er glad over å ha kjent både Vesle-Rolf og Bjørn, de lærte meg mye både gjennom diskusjoner og ikke minst gjennom deres holdninger. For: juss er ikke alltid det samme som rettferdighet. Lover og avtaler kommer i stand på grunnlag av urettferdighet gjennom tiår. Mange har lidd før, gode eller dårlige kjøreregler blir laga. Jussen har aldri, og vil aldri, ligge i forkant i forhold til urettferdighet. Tvert imot, jussen vil mange ganger beskytte urettferdigheten. Bjørn var selvsagt klar over det, og kunne si: Denne saken tror jeg dere skal holde juristen utafor, dette må dere rydde opp i ved hjelp av egen styrke.

Styrken består i noe så selvsagt som å skape klubber med holdninger, stå sammen og være like opptatt av å skape rettferdighet som å forsvare rettigheter. Arbeidsgivernes respekt for Vesle-Rolf og Bjørn Kolby er to sider av samme sak.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2012)