Glemmer det viktigste
Bolig er grunnmuren i tilværelsen for de fleste av oss, men er utelatt fra den reformen som skal redde velferdsstaten.
solfrid.rod@lomedia.no
Et hjem er mer enn et sted å bo. Det er vår base for å ta del i arbeids- og samfunnsliv og dyrke familie og venner. Uten bolig blir det, i hvert fall over tid, vanskelig å ta del i utdanning, arbeid og sosialt liv.
Mangelen på en aktiv boligpolitikk manifisterer seg for oss på ulike vis, alt etter hvem vi er. For unge som søker til storbyene for å studere, betyr dagens boligmarked at du er rimelig hjelpeløs uten økonomisk hjelp hjemmefra. For utviklingshemmede som trenger daglig bistand fra kommunale tjenester, kan det medføre at du må leve i store avsidesliggende bofellesskap med mennesker du ikke nødvendigvis har annet til felles med enn nettopp det behovet. For mennesker med rusproblemer kan det bety kummerlige, uforutsigbare boforhold der det eneste som er sikkert er tilgangen på rusmidler.
Offentlig sektor er utvilsomt overreformert gjennom de siste tiårene. Men ingen reform har blitt tillagt så frelsende potensiale som samhandlingsreformen. Ni måneder etter at den trådte i kraft er det fortsatt uklart hva den egentlig innebærer, bortsett fra at den skal gi oss bedre liv der vi bor, og at vi på den måten skal ha mindre behov for kostbare sykehusopphold. Forebygging, helhet, fleksibilitet, tverrsektorielt samarbeid og differensierte tilbud er blant honnørordene i reformen. Det er bare det at selv den mest tverrsektorielle og fleksible kommunehelsetjenesten kommer til kort når folk ikke har en bolig. I andre enden av forløpet; kostbar og god behandling i spesialisthelsetjenesten er fort gjort å skusle bort når man kommer tilbake og må friste en nomadisk tilværelse blant gamle kjente.
Det er nesten ikke til å tro at boligpolitikken og samhandlingsreformen ikke er koblet sammen. Men Fafo-forskerne Heidi Gautun og Arne Backer Grønningsæter har lett med lys og lykte i diverse stortingsmeldinger og offentlige utredninger. De slår fast: «Boligpolitikken er helt fraværende i dokumentene om helsesektoren, og helsesektoren er i liten grad berørt i dokumentene om boligpolitikken».
Av dette utleder forskerne at de fleste kommuner sannsynligvis ikke har inkludert bolig i sine forberedelser til reformen. Deres studie av to ikke navngitte kommuner viser at de har fortsatt i sine vante spor. Den ene kommunen har også tidligere sett bolig og folkehelse i sammenheng, og fortsetter med det. Den andre har ikke gjort det, og fortsetter med det. Den førstnevnte kommunen har tenkt at samhandlingsreformen kommer til å medføre et større behov for universelt utformede boliger, der det også er lagt til rette for å yte kommunale tjenester. Det har de tenkt på av seg selv, ikke fordi reformens dokumenter tvinger dem til det. Den kommunen som ikke tidligere har koblet bolig-og helsepolitikk, gjør det ikke nå heller.
Det begge kommunene har tenkt på er forpliktelsen til å ruste opp det somatiske helsetilbudet, med tanke på at pasienter i framtida vil bli raskere utskrevet fra sykehus. Her vanker det som kjent bøter for kommuner som ikke kan ta imot. Slik er det ikke på rus- og psykiatrifeltet. Altså kan det tenkes at samhandlingsreformen vil gjøre vondt verre for de pasientene som alltid har vært mest stemoderlig behandlet.
«Det vil sannsynligvis være til hjelp for kommunene om sentrale myndigheter gjør noe på både helsetjenestesiden og boligsiden for å integrere boligpolitikken i samhandlingsreformen. Dette vil være viktig for å unngå at det utvikles store ulikheter mellom kommunene i gjennomføringen av samhandlingsreformen», anbefaler forskerne i nøkterne ordelag.
Det blir mer og mer tydelig at samhandlingsreformen står i fare for å bli en reint somatisk reform. For å unngå det trengs en offensiv boligpolitikk, kan hende også en egen boligminister.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer