Retten til likhet
De streikende ved private sykehjem er på jobb igjen etter fire ukers aksjon. Tvungen lønnsnemnd sørger for det. Trist, og kanskje unødvendig?
odd.arne.olafsen@lomedia.no
Streiken ved de private sykehjemmene er over. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd mot de streikende som siden starten 22. august var kommet opp i 176 medvirkende. Lønnsnemnd-inngrepet kom på den dagen det var varslet sympatiaksjoner.
Det er tredje gangen den rødgrønne regjeringen tyr til lønnsnemnd for å rydde opp i en fastlåst konflikt. Det har den etter tradisjonen rett til. På samme måte har forhandlingspartene det er snakk om i denne konflikten rett til å kreve ytelser og motytelser og rett til å si ja eller nei til hverandres utspill. I denne konflikten krevde Fagforbundet like pensjonsordninger for ansatte i sykehjemmene, uavhengig av om de er privat eller offentlig drevet. Utgangspunktet er at Fagforbundets medlemmer har dårligere pensjonsordninger enn både sykepleierne ved de private sykehjemmene og hjelpepleierne ved offentlige sykehjem.
At NHO Service krysset armene og sa blankt nei til kravet, kom neppe som noen overraskelse for svært mange. Arbeidsgiverorganisasjonens overstadige hang til friest mulige konkurransevilkår også i helsesektoren, er velkjent. Og det førte følgelig til en streik. I dagens utgave av Klassekampen sier administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service at avgjørelsen om tvungen lønnsnemnd var det eneste riktige. Han tror samtidig at striden for NHO Services del allerede er vunnet. Et spørsmål som naturlig reiser seg, er om den steile holdningen fra første stund har vært ren spekulasjon.
Vi har lagt bak oss en omfattende pensjonsreform. Et av de viktigste elementene i den er å forsøke å skape mest mulig likhet og rettferdighet i pensjonsfloraen. Det er fortsatt huller i grunnlaget for reformen som må løses på rettferdig måte, så flere debatter om pensjonene må vi regne med. Men målet om likhet og rettferdighet skal stå høyt og fjellstøtt. At NHO Service har problemer med å forstå dette, og heller ikler seg skylapper med frihet til å bruke ulikhet i pensjoner som konkurransefortrinn, får så være. Det blir ikke rettferdighet av det uansett. NHO Service og en hvilken som helst annen motpart i arbeidsfolks hverdag vil være best tjent med å bidra til de beste løsningene både i pensjonsspørsmålet og i andre sammenhenger.
Regjeringspartner SV tar til orde for å få lovfestet likhet i pensjoner. Det kan være en vei å gå. LO understreker at pensjon må bli et viktig tariffspørsmål. For å få rettferdige og varige pensjonsløsninger må vi kanskje ta i bruk begge grep for å rydde vekk pensjoner som konfliktområde. Det er et spørsmål som alle parter – også i trepartssammenheng – være tjent med på alle måter.
