Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

– Hydromodellen med partssamarbeid er bra, men langt fra gjennomført hos oss, er inntrykket de formidler.

Besøket er et ledd i det konsernfaglige samarbeidet i Hydro.

I fjor besøkte de tillitsvalgte, Stein Roar Martinsen fra Hydro/Karmøy og Billy Fredagsvik fra Høyanger, Brasil. Der har Hydro aksjemajoriteten i aluminiumsbedriftene Paragominas, Alunorte og Albras.

Inntrykket LO-Aktuelt fikk den gangen, var at Hydromodellen med sosial dialog og partssamarbeid var på god vei inn i Brasil-bedriftene.

Teori og praksis

Men det er ofte langt mellom teori og praksis, og de brasilianske tillitsvalgte ga under sitt Norgesbesøk uttrykk for at problemene er betydelige.

På flere områder er det ikke oppnådd forbedringer siden Hydro tok over.

– De gode taktene fra den første perioden er ikke videreført, sier Antonio Gaspar fra Alunorte.

Det skorter på informasjon og god kommunikasjon. De tillitsvalgte mener Hydro-modellen har mye godt med seg, men ser store forskjeller på hvordan den praktiseres i Norge og ved Hydro-bedriftene i Brasil. De ser ikke bort fra at de vanskelige økonomiske tidene kan ha bidratt til denne utviklingen.

Broket bilde

Men bildet er ikke entydig negativt, samtidig som det er ulikt fra bedrift til bedrift:

En av de tillitsvalgte ved Paragominas, peker på at de har fått forbedringer på flere områder etter at Hydro overtok - blant annet matkuponger i kantina og større subsidier for å ta videreutdanning.

Samtidig ser man tendenser til at lokal ledelse i Brasil skyver ansvaret fra seg, ved å vise til utenlandsk eierskap og at ting er bestemt på et høyere nivå.

– De bruker også den økonomiske krisa som en unnskyldning. De kutter utgifter i produksjonen, ikke i administrasjonen. Det er guttene i produksjonen som må betale for krisa, sier en av de tillitsvalgte, som legger til at skadetallet ved enkelte bedrifter har økt i det siste.

Store forskjeller

Under besøket hos LO, gikk Diis Bøhn fra LOs internasjonale avdeling gjennom den norske og den brasilianske modellen, der det er store forskjeller.

I Norge legger man stor vekt på partssamarbeid inne på bedriftene, nær kontakt mellom tillitsvalgte og bedriftsledelse. I større målestokk har vi trepartssamarbeid, der også myndighetene deltar.

Brasiliansk fagbevegelse er organisert utenfor bedriftene, og forhandlinger foregår utenfor den enkelte bedrift.

Den brasilianske modellen skriver seg helt tilbake til 1935, der staten hadde stor innflytelse på organiseringen av fagbevegelsen - en såkalt korporativ stat.

– Lula ville forandre, men 3500 småkonger i de lokale foreningene vil ofte ikke endre det gamle systemet, da de tjener penger på det, mener Bøhn.

– Dette er veldig forskjellig fra vår virkelighet. I Brasil er det ikke åpne dører på denne måten, sa en av de brasilianske besøkende.

Det er tydelig at gammel bedriftskultur med autoritær ledelse sitter i veggene.

Brasilianerne peker også på for lav bemanning, noe som igjen fører til mye stress på jobben og svekket sikkerhet. Dermed skal skadeantallet ha økt ved enkelte bedrifter i det siste.