Samhold på hotellarbeidsplassen etter lønnsoppgjøret?
Hvem tjener på vårens lønnsoppgjør i hotell- og restaurantsektoren? Hvilke hotellarbeidere har mest å tjene på å organisere seg?
Utfallet av årets lønnsforhandlinger for hotell- og restaurantarbeidere kan beskrives som godt for arbeidere med lang ansiennitet, og dårligere enn forventet for de med lav ansiennitet. Dessuten kan en slik forskjellsbehandling selvfølgelig utfordre samholdet mellom arbeidstakerne. Men lønnsoppgjøret kan også komme noen grupper av hotellarbeidere til gode som opplever store utfordringer i sektoren. Hvorvidt oppgjøret er godt i forhold til industrien, tar ikke vi stilling til her. Kronikkforfatterne har siden 2009 vært deltakere i et prosjekt finansiert av Norsk Forskningsråd der et hovedfokus har vært hotellarbeidsplasser i Oslo og Akershus. I våre undersøkelser trekker vi på en omfattende spørreundersøkelse gjennomført på 40 hoteller i Osloregionen, samt en rekke dybdeintervjuer.
Store forskjeller mellom hotellarbeidere
Historisk sett har hoteller vært lagdelte arbeidsplasser med relativt store forskjeller mellom yrkesgrupper, og innad i yrkesgruppene. Vår undersøkelse bekrefter dette inntrykket. Arbeidsplassene er for eksempel etnisk segmenterte. I renhold, oppvask og andre ”usynlige” yrker, dominerer arbeidere med opprinnelsesland utenfor EU. I jobber med hyppig kundekontakt som resepsjon, konferanse og administrasjon, dominerer norske og nordiske arbeidere. Arbeidsinnvandrere fra resten av EU har typisk mer faglig spesialiserte arbeidsoppgaver som kokk, og er også overrepresentert blant mellomledere. Hvilken jobb du har på hotellet henger tett sammen med hvem du er, og hvilke betingelser du jobber under. Men også innad i avdelingene er det ulikheter. I serveringen på de større hotellene finnes både en ”lønnsadel” av prosentlønnede faste ansatte og en ”periferi” av innleide vikarer.
Hotelljobben oppleves ulikt
Mange hotellarbeidere er fornøyde med jobben. Men det er store forskjeller i måten de ulike yrkesgruppene opplever arbeidshverdagen. Administrasjon og booking opplever at arbeidet for det aller meste er sosialt og variert, mens renholdere og servitører oftere beskriver arbeidet som stressende og fysisk belastende. Renholdere utmerker seg også ved at under halvparten er fornøyde med hotelljobben, mens dette tallet ligger langt høyere for andre hotellansatte. I tillegg er nesten 60 prosent av renholderne redde for å miste jobben. Dette er et bekymringsverdig tall i en gruppe der mange ser få andre muligheter i arbeidsmarkedet. Gjennom våre intervjuer med renholdere får vi et inntrykk av jobbusikkerhet også er knyttet til outsourcing, både på arbeidsplasser der dette (ennå) ikke har skjedd og der hvor det allerede har kommet inn en underleverandør.
Lange og korte jobbhorisonter
Men den viktigste forklaringen for forskjellene har med jobbhorisont å gjøre. Mens mange servitører og resepsjonister har relativt korte jobbutsikter, har stuepiker og andre renholdere ofte et lengre tidsperspektiv. Vi finner at godt over halvparten av de ansatte oppgir å ha vært i jobben i tre år eller mer innen renhold (samt administrasjon, booking og mellomledelse). Likeledes har nesten 70 prosent hotellarbeidere fra land utenfor EU/EØS-området vært i jobben sin tre år eller mer, mot bare 26 prosent av arbeidere fra nordiske land. Enkelt forklart er det lettere å tolerere usikre ansettelsesforhold og dårlige arbeidsvilkår hvis man bare er ”innom” i en kortere periode.
Hvem organiserer seg?
Hotell- og restaurantbransjen har relativt lav grad av fagorganisering i norsk målestokk, og det er særlig på de store arbeidsplassene i Oslo/Akershus at arbeiderne er organiserte. Men igjen er ulike grupper ulikt representert. Svenske arbeidstakere kan ha et positivt forhold til fagorganisering i hjemlandet, men belager seg heller på uformelle nettverk under arbeidsoppholdet i Norge. Arbeidere fra utenfor EU/EØS-området, ser derimot på fagforeningen som en måte å beskytte sine rettigheter. Siden 80-tallet har Oslo hotell- og restaurantarbeiderforening (nå under Fellesforbundet) organisert et økende antall renholdere og arbeidere med minoritetsbakgrunn. Hele 41 prosent av arbeiderne fra land utenfor EU er fagorganiserte, mot bare 3 prosent av arbeidere fra andre nordiske land. Tilsvarende har servitører og renholderne en langt høyere organiseringsgrad enn ansatte innen administrasjon og booking.
En allianse mellom to ulike grupper?
La oss gå tilbake til problemstillingen vi reiste innledningsvis. Hvis årets tariffoppgjør tolkes og iverksettes slik at det styrker arbeidere med høy ansiennitet, vil dette gagne arbeidere fra land utenfor EU og yrkesgrupper som renhold og administrasjon. Det vil forfordele en stor gruppe resepsjonister og servitører med lav ansiennitet, samtidig som det gir lønnsvekst for den gruppen av servitører som har stått lenge i jobben. På sett og vis kan man se lønnsoppgjøret som en allianse mellom en sårbar gruppe – altså utenlandskfødte, lavtlønte arbeidere – og en privilegert gruppe med organiserte servitører. Det er også disse to gruppene som har høyest organiseringsgrad.
Mer enn lønn
Samtidig er det viktig å være klar over at lønn bare er ett av mange forhold som påvirker hvordan man opplever arbeidshverdagen. I vår analyse av spørreundersøkelsen vi at forhold som redsel for å miste jobben, opplevelse av medbestemmelse og forskjellsbehandling har større betydning enn lønn. Siden 2006 har omlag en tredjedel av hotellarbeidsplassene i Oslo og Akershus satt ut renholdsavdelingen eller andre deler av driften. Dette kan bidra til å reversere den positive trenden av høyere organisasjonsgrad og bevisstgjøring av sårbare grupper på hotellarbeidsplassen fordi arbeidere på samme arbeidsplass må forholde seg til forskjellige arbeidsgivere, tariffavtaler, fagorganisasjoner og systemer for medbestemmelse. Dette kan også påvirke det sosiale samholdet. I tillegg vil en betydelig andel hotellrenholdere ikke nyte godt av ovennevnte tariffoppgjør.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 16/2012)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer