Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Opposisjonen har hatt god tid på seg til å lade kanonene foran budsjettdebatten. Lekkasjene har vært mange og signalene fra regjeringen ganske så tydelige. I følge NTB mener Høyres stortingsgruppe at regjeringens budsjettforslag inneholder mer av det samme og mangler en satsing som kan bidra til å skape trygge arbeidsplasser for framtiden. Mer av det samme er naturligvis riktig. Statsminister Jens Stoltenberg er svært tydelig på at den politiske kursen ligger fast. Når det gjelder jobber har det aldri tidligere vært så mange mennesker i arbeid i Norge. Og det i en tid hvor store deler av verden opplever massearbeidsløshet og en dyptgripende økonomisk krise.

Det er interessant å se hvor lite samkjørte de to store borgerlige partiene er i sine vurderinger av forslaget til statsbudsjett for 2013. Høyre ønsker å prioritere etter- og videreutdanning av lærere, forskning, infrastruktur og bedre rammebetingelser for norske bedrifter. Fremskrittspartiet vil prioritere helse og sikkerhet. Høyre ønsker i likhet med regjeringen å holde igjen på bruk av oljepengene. Fremskrittspartiet peker på oljefondet og vil bruke mer penger i Norge framfor å «spare penger i utlandet», som Frps finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen uttrykker seg.

Det er all grunn til å undre seg over hvordan en eventuell mørkeblå regjering skal klare å bli enig om et felles forslag til statsbudsjett utover tiltak som vil liberalisere arbeidslivet, gi skattelette, privatisere og konkurranseutsette. De første kritiske kommentarene tyder også på at selv i den borgerlige leiren, sliter man med å finne de virkelig store sakene som kan fortelle folk hvor ille det står til i landet. Høyre som etterlyser nytenkning har ikke klart å hoste opp mye nytt i sin kritikk. Også der går det i gamle, velkjente viser.

Det gjør det også hos arbeidsgiverne; med unntak av KS. I NHO kan det nesten virke som om troen på en mørkeblå framtidig regjering har gjenreist en mer offensiv borgerlig politisk strategi. Det er sterkt å mene at «dette er et budsjett til forvitring, ikke til vekst». Konkurrenten Virke høres nesten ut som Høyre når de også etterlyser nytenkning samtidig som de er kritisk til satsingen på samferdsel. For er det noe den rødgrønne regjeringen virkelig har gjort så er det å bygge veger og investere i kollektivtrafikk. Med dagens forslag overoppfyller regjeringen målene i Norsk transportplan.

I KS er tonen langt mer nyansert. Styreleder Gunn Marit Helgesen sier at regjeringen holder sine løfter til kommunene, men at dette var nødvendig for å opprettholde tjenestenivået. Og KS er spesielt fornøyd med den store andelen av frie inntekter. Samtidig mener KS at budsjettet tross veksten, ikke gir rom for nye satsinger.

Forslaget til statsbudsjett framstår ikke som et valgkampbudsjett. Det holdes igjen på bruken av oljepenger, noe som gir regjeringen rom for å bruke revidert når valgkampen for alvor er i gang. Like fullt har budsjettet en klar politisk profil noe som har preget samtlige budsjett fra den rødgrønne regjeringen. Det er en politikk hvor det satses på fellesskap framfor skattelette og privatisering. Samferdsel har fått et solid løft gjennom flere år. Kulturløftet er i ferd med å bli gjennomført. Full barnehagedekning er en realitet. Og for landets arbeidstakere betyr det mye at regjeringen lytter til fagbevegelsen i arbeidet mot sosial dumping.

Det betyr naturligvis ikke at alt er rosenrødt. Venstre har et poeng når partiet peker på at den rødgrønne ikke har gjort nok for å hjelpe de rundt 74 000 barna som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Men dette er også en sak som godt illustrerer en politisk realitet det er viktig å ta inn over seg når valgdagen er der. Vil en mørkeblå regjering gjøre mer for å bekjempe fattigdom og hjelpe de vanskeligstilte? Det er et godt kontrollspørsmål når du er kritisk til den rødgrønne regjeringen. Og kritisk skal du være; det er den eneste vegen framover mot en enda bedre velferdsstat.