Sladderjournalistikk
Det fineste vi veit er å lese at noen er rike og andre er fattige. Det verste vi veit er å gjøre noe med det.
jan.erik@lomedia.no
Jeg kan forstå at vanlige folk, deg og meg, såkalte folk flest, er litt nysgjerrige på hva naboen, kollegaen, perifere slektninger og andre venner og uvenner har i årslønn. Derfor har kanskje flere brukt helga til å finlese, eventuelt smuglese, skattelistene som har vært det nyhetsmessige toppoppslaget i nærmere tre dager til ende.
Antagelig klarer de fleste ikke å la være. Derfor blir det sjølsagt også godt mediestoff. Det blir Se og Hør.
Det som forundrer meg – eller kanskje jeg like gjerne skal si opprører meg – er at store deler av landets journalist- og redaktørkorps er i stand til å fylle side opp og side ned med skattelister over mennesker i alle mulige yrker og fasonger.
Journalister som blir konfrontert med kritiske innvendinger om at dette kanskje er sladrejournalistikk på sitt verste, forsvarer seg med nebb og klør – kanskje særlig med førstnevnte. De mener at vi har krav på å vite hva ulike mennesker tjener, og ikke minst hva de betaler – eventuelt ikke betaler – i skatt.
Noen journalister og redaktør jeg av og til støter på mener til og med at denne appelleringen til vår kikkermentalitet er samfunnsmessig betydningsfull – at det vitner om en åpenhet som et sant demokrati skal lovprise. De av oss som ikke er enige i denne forståelse blir da gjerne ansett som surmulende festbremser.
La gå at denne sladrejournalistikken – i den grad opptrykk av lister skatteetaten sitter på kan regnes som journalistikk – får passere som hovedsak i de fleste riksmedier i dagevis. Jeg liker det ikke, men kan lite gjøre med det.
Det har alltid vært vanskelig å gardere seg mot «det folket vil ha». Vi har til og med politiske partier som har spesialisert seg på dette fenomenet.
Sladrejournalistikken med et objektivt utgangspunkt (det er jo sant at x tjener ditt og y tjener datt) skader muligens ingen, men det blir som med alt annet vi kan klare oss uten: Det stjeler plassen og tida til det som virkelig er viktig.
For det er ikke at naboen min tjener så og så mye mer eller mindre enn meg, betaler så og så mye mer eller mindre enn meg i skatt, har så og så mye mer eller mindre enn meg i formue – som er viktig. I hvert fall ikke i et journalistisk perspektiv.
Journalister oppdras (i den grad det er mulig å oppdra dem) til alltid å stille spørsmålene hva, hvorfor, hvordan. Det interessante når det gjelder ulike menneskers ulike nivåer på årslønner blir derfor å spørre: Hva er årsaken til at lønnsforskjellen er så jævlig stor mellom for eksempel Stein Erik Hagen og musikeren Trond Granlund (for bare å ta et helt tilfeldig eksempel)? Og når denne årsaken er funnet: Hvorfor må det være sånn? Og hvis vi ikke ønsker så store lønnsforskjeller: Hvordan skal vi få gjort noe med det?
Sånne spørsmål, med etterfølgende reportasjer forventer jeg at mine journalistkolleger lager. Ikke bare én gang i året da skattelistene legges ut, men gjerne så ofte som mulig.
For i en situasjon der arbeidsledigheten i Europa og resten av den vestlige verden (med unntak av Norge), og særlig blant ungdom, er større enn de fleste kan huske at den noen gang har vært, øker sjølsagt lønnsforskjellene også.
De rike blir rikere, de fattige blir fattigere. Finansfolkene flytter rundt på aksjer og obligasjoner som mange av dem verken har dekning for eller føler noe samfunnsmessig ansvar for. Mens mennesker i motsatt ende av den økonomiske skalaen må flytte fra hus og hjem, ofte på grunn av de samme finansfolkenes spekulasjoner. Sammenhengen er åpenbar for de som ønsker å se.
I Hellas, et land neddynget i gjeld, må Iannis og Elena betale regninga for det finanskapitalen både på hjemme og bortebane har stelt i stand over lang tid. Når de kommer ut på gatene, mener nok er nok og skriker ut sin vrede, sender politikerne politi med tåregass på dem.
Jeg ønsker meg medier, redaktører og journalister som ikke bare legger ut skattelister som viser oss en umulig verden – jeg ønsker meg medier som går bak disse «nyhetene» og stiller de elementære spørsmålene hva, hvorfor, hvordan.
Og jeg ønsker meg journalister som forstår at en annen verden er mulig!
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin