Odd Holtenes Andreassen

Eller kan vi spørre: Hva var den skjulte mening med denne nye organisasjonen på det europeiske kontinent? Jeg er sikker på at det var og er en slik «skjult agenda».

Krigen hadde endt med en voldsom økning av Sovjetunionens prestisje blant folk over hele verden – ikke minst i Europa. Folkene ønsket å bli kvitt den samfunnsorden som hadde skapt dette. De ville kvitte seg med den «gamle dritten».

Men var folkenes drømmer identisk med de gamle herskeres ønsker? Selvfølgelig ikke. Men de forstod at noe nytt måtte skapes. Noe som ikke var likt det gamle, men samtidig var det samme. En ny type hegemoni måtte stables på bena. Men hva skulle det bli?

Det var i denne situasjon de «gamle» politikere skapte det som i dag er kjent som EU. Målsettingen var først og fremst å skape forhold som kunne sikre rehabiliteringen av kapitalismen og hindre at en ikke-kapitalistisk verdensorden ble skapt. Men hvordan skulle dette skje? En ting var ganske klart – kapitalismen våget ikke å provosere fram en ny militær konflikt. Det ville bli kapitalismens definitive undergang. Kapitalistenes prosjekt i Europa måtte være å forene økonomisk og politisk makt.

Det gjaldt å forene så mange nasjonale økonomier som mulig i ly av USAs militære styrke. Det var og er altså ikke den nye europeiske organisasjonens primære mål å skape fred, men en ny krig på det europeiske kontinent måtte forhindres. Paradoksalt utviklet derfor organisasjonen seg til å bli en garanti for fred i Europa Men den måtte bli i stand til å føre krig alle andre steder for å sikre konstitueringen av en ny, global maktorganisasjon uten den gamle imperialismes klassiske kjennetegn: militær kontroll av territorier.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 17/2012)