Den pågående EØS-debatten i fagbevegelsen og samfunnet for øvrig er en viktig og nødvendig debatt. Det skulle bare mangle om ikke Norges største arbeidstakerorganisasjon gjorde seg opp en mening om det mest omfattende avtaleverket vi har. All debatt om EØS er av det gode.

Les intervju med Espen Barth Eide: – Ikke rot det til med EØS

EØS bygger på den nyliberalistiske idéen om de fire friheter, slik utenriksminister Espen barth Eide poengterer i sitt EØS-utspill. Barth Eide mener at «å ta ut arbeidslivsdelen er ikke et alternativ». Det har han langt på vei rett i. Alle de fire frihetene påvirker arbeidslivet. En kan ikke ta arbeidslivet ut av EØS uten å innføre restriksjoner på den frie flyten av kapital, tjenester og arbeidskraft. Dermed sitter vi igjen med varer og til det har vi allerede en handelsavtale med EU, som automatisk vil tre i kraft dersom Norge sier opp EØS-avtalen.

EU har handelsoverskudd med Norge på mange områder og er avhengig av norsk olje og gass. Vi er et kjøpesterkt land. Påstanden om at Norge vil miste muligheten til å handle med EU er ikke annet enn skremselspropaganda. Den samme skremselspropagandaen ble framsatt i forkant EU-avstemmingene både i 1972 og 1994. Den har vist seg å mangle rot i virkeligheten. Norge er sikret tilgang til EU-markedet gjennom handelsavtalen av 1973 og gjennom WTO-samarbeidet. Konsekvensen av å si opp EØS-avtalen er i hovedsak at Norge frir seg fra EFTA-domstolens grep over viktige politikkområder. Det vil styrke Norges selvråderett, og vi vil bli et mer demokratisk og suverent land.

Rødt er i utgangspunktet sympatisk innstilt til kravet om å ta arbeidslivspolitikken ut av EØS-avtalen. Det er et krav som har oppstått på bakgrunn av en stadig mer agressiv inngripen i arbeidslivspolitikken de siste årene. Det er et krav som følger naturlig av erfaringer fra arbeidsplassene. Man må imidlertid spørre seg om hvem som skal definere hvilke direktiver som får betydning for arbeidslivet og ikke. Dersom dette blir en oppgave for EFTA-domstolen er vi like langt. Derfor går Rødt inn for å si opp hele EØS-avtalen.

EØS-avtalen tvinger Norge til å importere høyrepolitikken fra EU gjennom en jevn strøm av direktiver, en politikk den norske befolkninga har sagt nei til i to folkeavstemminger. Det er paradoksalt at Arbeiderpartiet er så opptatt av å forsvare dette systemet til tross for at EU-motstanden aldri har vært høyere i Norge. Da Norge undertegnet EØS-avtalen ble det argumentert med at det var nødvendig for å sikre handel med EU. Det ble også understreket at avtalen kun skulle omfatte EUs indre marked. I dag har vi innført direktiver som Datalagringsdirektivet, som er jusspolitikk og ikke har noe med det indre markedet å gjøre. Regjeringen har også innført en rekke direktiver som griper dypt inn i norsk arbeidslivspolitikk, sist det upopulære Vikarbyrådirektivet.

Dagens EØS-avtale bryter helt klart med de krav som LO i sin tid hadde til avtalen. Å håndheve de kravene LO stilte, vil innebære at EØS-avtalen erstattes av en annen avtale. Vi kan ikke leve med at norsk arbeidslivspolitikk dikteres av byråkratene i Brussel. En undersøkelse Sentio gjennomførte i fjor viste at et flertall på 52 prosent av den norske befolkninga foretrekker en handelsavtale med EU. Bare 19 prosent svarte at de foretrekker EØS dersom det finnes alternativer. Et vedtak på LO-kongressen som går inn for å si opp EØS-avtalen vil med andre ord ha stor støtte i folkeopinionen.

Joachim Espe

Rørlegger, tillitsvalgt og faglig leder i Rødt