Ragnhild Heyerdahl/LO-Aktuelt

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Biblioteket mitt står i fare for å bli lagt ned. Jeg sier «mitt» selv om det ikke er i gangavstand. Det ligger ikke engang i samme bydel. Det er «mitt» bibliotek fordi det er det nærmeste, selv om jeg må reise et lite stykke. Jeg er glad for at det finnes der.

I byrådets budsjettforslag for neste år kuttes pengestøtten til Kulturetaten i Oslo. Etaten har vurdert ulike måter å håndtere kuttene på. Å legge ned filialen på Torshov er et av forslagene som er lagt fram. Det er mange mennesker som vil miste et tilbud. Biblioteket hadde i fjor 200.000 besøkende.

Ifølge Norsk biblioteksforening har drøyt 350 filialer blitt lagt ned på landsbasis siden 1995. Det er en reduksjon på bortimot en tredjedel. Når avstanden blir lenger til nærmeste bibliotek, går det ut over tilgjengeligheten, ikke minst for barn og eldre. Samtidig kuttes åpningstidene i kommune etter kommune.

Sist fredag skrev Klassekampen om Hashem Jafari. 20 år gammel kom han til Norge fra Afghanistan – papirløs, analfabet og alene. Det er dårlige odds for å klare seg i det norske samfunnet. Han fikk jobb som bygningsarbeider i Oslo, og gledet seg over å ha en jobb. Men etter flere år med tunge løft, tålte ikke ryggen mer. Jafari måtte se seg om etter noe nytt, og forsto at han måtte lære seg skikkelig norsk.

En bibliotekar hadde gitt ham starthjelpen han trengte. Hun introduserte ham for barnebøker med bilder. Jafari bladde seg gjennom bok etter bok, og gradvis begynte han å skjønne noe av teksten. Da ryggen røk, brukte han alt han hadde av sparepenger på norskkurs. Snart har han fullført videregående skole gjennom Voksenopplæringa, og drømmen om å starte på lærerutdanninga er innen rekkevidde.

Jafaris pågangsmot er enestående, men bibliotekarens rolle er ikke unik. For mange innvandrere er biblioteket svært viktig, både som en arena for å lære seg norsk og for å skaffe seg kunnskap og kjennskap til samfunnet. Det handler om så mye mer enn utlån av bøker. Biblioteket har internettilgang, aviser på mange språk, språkkurs, PC-kurs og leksehjelp. Det er kulturformidler, oppslagstavle og møteplass. Det er bare å se seg rundt neste gang du er innom. Du vil finne mange nasjoner representert.

Ja, jeg vil savne biblioteket på Torshov om det forsvinner. Men det er ikke leseglade, norske kvinner med høy utdannelse jeg bekymrer meg for. Biblioteket er spesielt fordi det er lavterskeltilbud, og fordi det er gratis. Når bibliotekene forsvinner, går det ut over de som har færrest muligheter fra før. En viktig integreringsarena blir borte.

Å drifte et bibliotek er en billig investering. En investering i det likhetssamfunnet vi ønsker at Norge skal være. Derfor trenger vi et styrket tilbud, ikke flere nedleggelser.