Ingen makt bak kravene
I ro og mak får Israel fortsette fordrivelsen av det palestinske folket. Det forsøker flere LO-forbund å gjøre noe med.
yngvil.mortensen@lomedia.no
Fordrivelsen av palestinerne fra deres eget land fortsetter, landet koloniseres, i strid med Folkeretten. Det meste av Vestbredden, definert i Oslo-avtalen som område C, har Israel i praksis annektert for lengst. To-statsløsningen har trolig aldri vært fjernere.
Det palestinske selvstyret er nærmest bankerott og like totalavhengig av bistand for å drive sin okkuperte kvasistat som de var da de kom til i 1994. Det er Norge og andre giverland som tar regningen, ikke okkupanten. Hvor mye sabotasje fra Israel på det palestinske statsprosjektet skal til før nok er nok?
Når de møter sine israelske kolleger, krever vestlige ledere både at okkupasjonen må opphøre og at muren må rives. Men hvorfor skal Israel lytte når landets handlinger aldri får konsekvenser? Det er ingen makt bak kravene. Andre mener det er nok snakk nå - det må gjøres noe.
«Handler vekk freden: Hvordan Europa er med på å opprettholde de ulovlige israelske bosettingene» heter en rapport som kom mandag. Over 20 frivillige organisasjoner står bak, blant andre Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp. De påpeker at på tross av europeiske lands erkjennelse av at bosettingene er ulovlige under Folkeretten, fortsetter de å handle med de samme bosettingene. Frukt og grønt, tekstiler, plastmøbler, kosmetikk og vin er blant produktene mange europeere kjøper fra israelske bosettinger. Israelske produsenter produserer og eksporterer mens palestinske produsenter presses vekk. Denne handelen må forbys, krever de 22 organisasjonene.
La det være helt klart: Det er ikke noe skille mellom de israelske bosettingene og Israels økonomi, det er én økonomi.
For LO er boikott ingen fremmed tanke. I uttalelsen om Palestina fra LO-kongressen i 2009, sto det at: «Hvis FN-sporet ikke fører fram, må den norske regjeringen gå i bresjen for en internasjonal kampanje mot okkupasjonen. En oppfordring til internasjonal boikott må vurderes.» Hvor lenge skal verden, den norske regjeringen inkludert, vente på at FN-sporet skal føre fram? Allerede lenge nok, mener mange klubber og foreninger i LO-familien.
I utkastet til LOs handlingsprogram for 2013-2017 er avsnittet om boikott borte, men det er kommet forslag som tydelig tar til orde for økonomisk boikott og andre sanksjoner mot Israel når fristen går ut i dag.
«Boikott Israel og israelske institusjoner som ikke anerkjenner et fritt Palestina», heter det i LO i Oslos forslag. Israel må bøye seg for internasjonale konvensjoner og vedtak fra FN. Det må fastsettes en tidsfrist og legges press på Israel for å få fortgang i saken. I tillegg til politisk press må også virkemidler som konkrete boikott-tiltak mot staten Israel tas i bruk, foreslår LO i Oslo.
Forhandlinger og dialog er den norske regjeringens mantra. Det er vel og bra. Men for at noe positivt skal komme ut av forhandlinger og dialog må det kanskje litt virkelig press til?
