JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ryanairs gisler

SAS’ kuttpakke er et resultat av den grenseløse konkurransen i luftfarten, og Ryanair-sjefen, Michael O'Leary, ler i kulissene.

torgny.hasaas@lomedia.no

SAS har ikke noe valg. SAS må kutte i utgiftene. Kutt eller død er den harde realiteten.

Luftfarten er i sin natur internasjonal på samme måte som skipsfarten. Og det er naturlig at det er disse bransjene som er utsatt for den tøffeste konkurransen.

De siste åra har Ryanair framstått som ledende i konkurransen i internasjonal luftfart. Med utgangspunkt i det lave irske skattenivået har flyselskapet kuttet utgifter på alle nivåer og i alle virksomheter. De har skaffet seg konkurransefordeler på en ikke spesielt sympatisk måte.

Ryanair har framstått som spesielt fagforeningsfiendtlig, og behandler sine ansatte på en særdeles dårlig måte. Skattemyndighetene mener at Ryanair-piloter er tvunget til å opprette falske enkeltmannsforetak for å unngå skatt. De ansatte må betale egen opplæring. I Norge må selskapet møte i retten i desember, stevnet av Handel og Kontor for ulovlig oppsigelse. (Ryanair mente i utgangspunktet at det var irsk lov som skulle gjelde for en som var ansatt på Rygge). Ryanair er beskyldt for å kreve nødlanding på grunn av for lite drivstoff for å spare fuel-utgifter. I tillegg kommer alle historiene om dårlig behandling av passasjerene.

Det er ingen andre flyselskap som har flere internasjonal kampanjer rettet mot seg:

Rryanairdontcarecrew og Ihateryanair

Men Ryanair setter en standard, og etter dem følger en haug med lavprisselskaper, som prøver å etterape Micael O’Leary.

Norwegian er et slikt selskap. Som Ryanair, er lønns- og arbeidsvilkårene et av de stedene hvor Norwegian ønsker å kutte utgifter. De har opprettet baser i Spania og Finland for å kunne betale lavere lønninger. Også Norwegian er i skatteetatens søkelys for de samme forholdene som Ryanair. Flere av de innleide pilotene og kabinansatte skatter ikke til Norge, selv om de er norske statsborgere, bosatt i Norge og jobber ut fra norske flyplasser.

De bruker bemanningsbyråer for tilsette personell i cockpit og kabin. Når fagforeningen påpeker at dette er ulovlig ifølge norsk lov truer Norwegian-sjef Bjørn Kjos med å flagge ut. I et brev til samferdselsministeren skriver han: «Stilles andre krav til f.eks. Norwegian sammenlignet med utenlandske selskaper, er svaret gitt, da må vi se på at flyselskaper fra andre deler av Europa og resten av verden tar trafikken, eller vi må flytte selskapet ut av Norge og ta opp kampen på andre arenaer».

Norwegian nye asiatiske ruter skal flys med asiatisk besetning med utgangspunkt i Bangkok. Etter hvert skal Bangkok-basen betjene flere mål i Europa.

SAS er et selskap med historie og det har ikke vært noen fordel å drive et selskap i tre land med tre ulike sett med lover og tre ulike sett med fagforeninger som i tillegg har vært splittet innbyrdes. Dagens realitet er at selskapet må kutte utgifter for å kunne overleve. Selv med de store kuttene som er foreslått, er det ikke sikkert at selskapet overlever.

Konkurransen i internasjonal luftfart er nådeløs. Ryanair driver med sosial dumping med Norwegian og de andre lavprisselskapene som logrende haleheng.

I kappløpet mot bunnen, er det stor fare for at lønns- og arbeidsvilkårene vil bli alvorlig svekket. Fagforeningene i SAS har en viktig jobb med å påse at kuttene skjer på en måte de ansatte kan leve med. Fagforeningene er kjent for å drive sololøp. Hvis det noen gang skulle være tida for å samarbeide på tvers av land, forbund og personlige konflikter, burde det være nå.

Annonse
Annonse