BJØRN ERIK DAHl og KJELL WERNER

– Slik det ser ut nå, er det mer sannsynlig at det samlede resultatet i frontfagsoppgjøret ender under fire prosent enn over, sier arbeidslivsdirektør Tore Sellæg i Norsk Industri til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Materialet vi nå sitter med fra de lokale oppgjørene innenfor vårt område viser at oppgjøret kan havne under fire prosent. Men den endelige fasiten kommer ikke før til våren, legger han til.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først etter hva som kan tåles av lønnsvekst på konkurranseevnen. Her legges i grove trekk rammene for også resten av lønnsoppgjøret.

– Les også: Ikke heftig, men begeistret

Det ble storstreik i staten i vår, og det kan ha lønnet seg for de ansatte i offentlig sektor. De endte nemlig opp med et resultat på om lag 4,1 prosent i lønnsoppgjøret, og kan dermed ha gjort det bedre enn industrien. Kravet fra Unio-leder Anders Folkestad var i vår «godt opp på firetallet» etter at industrien året før hadde gjort det bedre enn de offentlig ansatte.

Nå kontrer han med at arbeidsgivernes første prognoser ikke lå mye over 2,15 prosent, som var det sentrale tillegget i frontfaget, men som nå altså ser ut til å bli på like under fire prosent etter at de lokale oppgjørene er lagt til.

– Jeg drar ikke tallene fra Norsk Industri i tvil, og dette viser at vi hadde rett. Resultatet i frontfaget blir omtrent likt det som vi måtte streike for å oppnå i offentlig sektor, sier Folkestad til ANB.

Han hisset seg spesielt opp over at regjeringen midt under lønnsoppgjøret skrev ned forventet lønnsvekst til 3,75 prosent. Også her mener han å ha fått mer rett enn finansminister Sigbjørn Johnsens departement hadde.

– Les også: – Norge i en særstilling i Europa

– Da vi satt i forhandlingene var det vår forhandlingsdelegasjons oppfatning at vi kom til å ligge på en totalramme på under fire prosent. Det var basert på det vi anså som realistiske lokale tillegg i løpet av året, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke, som sto i første rekke med frontfaget i vår.

– Det er ett usikkerhetsmoment igjen, og det er at utslagene av eventuelle resultatbaserte bonuser ikke blir klare før regnskapene i bedriftene er avlagt. Men uansett snakker vi ikke om store tall på dette området, slår Bakke fast.

– Hvilke tanker gjør du deg rundt at offentlig sektor krevde mer enn industrien og også fikk et større tillegg?

– Vi sa at dersom forhandlerne i offentlig sektor var usikre på våre vurderinger, så kunne de avtale et system om å forhandle om et eventuelt etterslep. Frontfaget fungerer, og anslaget på ramme fra riksmekleren synes å holde stikk.

– Så oppgjøret i offentlig sektor ble dyrere enn det behøvde å bli?

– Vi skal alltid vurdere et hovedoppgjør i en toårsperiode. Hvis du henter ut for mye første året, så blir det mindre andre året. Det gjelder både for privat og offentlig sektor.

– Les også: Oppvaskmøte hos Jens

– Det er altfor tidlig å konkludere med hva resultatet blir, for vi vet at det blir en god del bonusutbetalinger på slutten av året, mener LO-leder Roar Flåthen.

– Hvis vi kan få et resultat i frontfaget som ligger rundt fire prosent, så vil det selvsagt være bra og i tråd med det som er lønnsutviklingen. Staten landet på 4,1 prosent, sier Flåthen.

– Viser dette at frontfagsmodellen fungerer?

– Hvis dette er riktig, så får vi ikke noen stor lønnsgalopp i industrien. De historiske tallene viser at modellen fungerer. Det vi ser fra industrien nå er en indikasjon på at det ser ut til å kunne klaffe i 2012 også, sier LO-lederen.

Dette er interessant, mener fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap), og legger til at hun tar forbehold om at tallene stemmer.

– Men dette viser uansett at det er krevende å finne det rette nivået, noe vi også følte i forhandlingene, avrunder statsråden. (ANB)