JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Et helhetlig arbeidslivstilsyn

Det er bra med en tiltaksplan III mot sosial dumping, men regler og planer må følges opp der hvor dumpingen skjer.

stig.christensen@lomedia.no

Det er den klare melding som kommer fra en som har lang erfaring fra området, organisasjonsarbeider Thor Åge Christiansen i Fellesforbundets avdeling 9 i Aust-Agder. De har i lang tid avdekket sosial dumping. Selv har Christiansen oversendt 40 saker til Arbeidstilsynet, men hovedinntrykket er at lite skjer. Sånn skal det ikke være.

En av de klareste konklusjonene på flere konferanser om svart arbeid og sosial dumping er at man trenger bedre samordning av ressursene. Det gjelder arbeidstilsyn, skattemyndigheter, mattilsyn, Tollvesen og produktkontroll. Politiet bør også inn på en eller annen måte. Avdeling 9 vil ta skrittet helt ut og går for ett, helhetlig arbeidslivstilsyn. Det kan høres riktig ut, i og med at kontroll- og tilsynsarbeidet nå er alt for fragmentert. Uansett må det settes fart i denne debatten for å skape endringer til det bedre.

En annen viktig erfaring er at man må ut på arbeidsplassene for å sjekke og kontrollere og se hva som foregår. Tilsynene trenger kompetente folk som vet hva de skal se etter, folk som er spesialister på området. Med dagens tekniske hjelpemidler kan man ta med seg «hele kontoret» ut i form av en PC eller I-Pad og få skrevet ned det som trengs. Det har også en voldsom forebyggende effekt å være der ute, og gjøre det kjent for kjeltringene at de aldri kan føle seg trygge. Media pleier ikke å være vanskelige å be og har en stor informasjonsbetydning i så måte.

Dødsulykker og skader på arbeidsplassen er dominert av arbeidsinnvandrere i langt større grad enn antallet skulle tilsi. Dårlig språk og mangel på skolering i HMS er klare årsaker til dette. Det kan også være at disse menneskene kommer fra land med en dårligere sikkerhetskultur, at man i langt større grad slurver med sikkerheten.

En viktig erfaring er at det hjelper å snakke med kunder av firmaer som driver svart og ureglementert. Fra Aust-Agder har de erfaring med et bemanningsbyrå med opptil 100 mennesker «i stallen». Mye ble betalt svart og lønna kunne være 70 kroner timen eller mindre. Det var ikke arbeidsavtaler, ikke ID-kort. Arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven ble brutt. Det var da man gikk på kundene og disse ikke betalte før man hadde ryddet opp, at noe virkelig begynte å skje.

Omfanget av svart økonomi er vanskelig å fastslå. Ifølge Aftenposten 9/11-2009 er den svarte økonomien i Norge 90 milliarder. De viser til Finansnæringens Hovedorganisasjon. I Sverige og Danmark anslår man 7 – 8 prosent av BNP, altså høyere enn i Norge. Mye tyder på at det har vært en økning de siste 10 – 15 årene. Thor Åge Christiansen i avdeling 9 mener at 20 – 40 prosent av de som driver innen byggebransjen, renhold, restaurant og andre utsatte bransjer, har svin på skogen. Da begynner tallene å bli høye.

Regler og lover finnes, men gjennomføringskraften er det så som så med. Det er her, samt på organiseringen av myndighetenes arbeid det kanskje er mest å hente.

Annonse
Annonse