Valla vs Bjørndalen
Da tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla lanserte sin biografi «Gi meg de brennene hjerter» i dag la hun vekt på at hun var åpen og ærlig. Og det var hun.
torgny.hasaas@lomedia.no
En av dem som fikk hardest medfart i boka var tidligere leder i Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen. Det er ingen grunn til å tvile på Vallas beskrivelse av de situasjonene hvor hun var i konflikt med Bjørndalen. Hun oppfyller på dette punktet sin egen intensjon om åpenhet.
Motsetningene mellom Bjørndalen og Valla har vært kjent lenge. Bjørndalen vil nok legge størst vekt på det som skjedde under tariffoppgjøret i 2006. Da overkjørte Valla Bjørndalen og Fellesforbundet under oppstarten til tariffoppgjøret. Etter dette ble forholdet til is. Dette tar i og for seg Valla selvkritikk for i boka.
Valla vil kanskje legge mer vekt på Bjørndalens rolle i oppkjøringa til Yssen-saken. Det var Bjørndalen som var forslagsstiller for forslaget om granskning som førte til Fougner-utvalget og det Valla opplevde som en hekseprosess.
Det er ingen ny sak at det er personkonflikter i fagbevegelsen og politikken. De som klatrer til topps i slike hierarkier er gjerne sterke personligheter med sterke meninger. Det som er spørsmålet som i og for seg heller ikke Vallas bok svarer på så langt jeg kan se, er hvordan dette har virket inn på de politiske prosessene i fagbevegelsen. Førte personmotsetningene til at Fellesforbundets saker ble nedprioritert at Fagforbundet og offentlig sektor fikk større innflytelse.
