Kristian Tangen

Julebord har lange tradisjoner der kolleger møtes for å hygge seg sammen med god mat og drikke. Du trenger ikke være avholdsmenneske eller spesielt religiøs for å oppleve fri flyt av alkohol som utrivelig. Undersøkelser viser at så mange som 25 prosent mener det drikkes for mye i jobbsammenheng.

De fleste av oss har et greit og ufarlig forhold til alkohol. Utfordringen er at enkelte kan bli presset til å delta, som ikke burde. Noen har problemer med alkohol, og vil selvsagt ikke droppe denne anledningen til å drikke. Andre, som ikke ønsker å drikke kan oppleve julebord med for mye alkohol som en ekskluderende arena.

Vi vet at 10-15 prosent av oss har et risikofylt drikkemønster. Det er fullt mulig å planlegge årets julebord som en sosial kveld uten at alkoholen står i sentrum. Da er det nødvendig å stille seg noen enkle spørsmål. Hva er målet med å gjennomføre denne aktiviteten? Inkluderer vi alle ansatte? Er dette et tiltak som bidrar til et inkluderende arbeidsliv? Osv.

Det handler om at arbeidsplassen har en generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk som er godt kjent og forankret i ledelse, hos tillitsvalgte og blant ansatte.

Nylig kom regjeringens melding til Stortinget om en helhetlig rusmiddelpolitikk. Strategien som heter «Se meg!» trekker fram arbeidsplassen som en viktig arena for rusmiddelforebyggende arbeid. Arbeidslivet er helsefremmende for de aller fleste. Ryker jobben, er det mye i livet som kan rakne. Det er derfor viktig å hindre at rusmiddelproblemer fører til utstøting fra arbeidslivet.

Ifølge Rogalandsforskning forekommer 43 prosent av det totale alkoholforbruket i arbeidsrelaterte situasjoner. Selv om selve arbeidslivet er mer eller mindre alkoholfritt, blir stadig gråsonene mellom arbeidslivet og fritid utfordret. Det vil si fritiden mellom kolleger, ved sosiale arrangement i regi av ledelsen som for eksempel julebord, under arbeidsreiser, kurs og konferanser, og ved representasjon.

Både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk er det betydelig å spare på å redusere det rusrelaterte korttidsfraværet. Det er anslått at 30 prosent av det totale kortidsfraværet er rusrelatert. For en virksomhet med 50 ansatte utgjør det 32 ekstra dagsverk. For hele arbeidslivet vil det utgjøre 1,5 millioner ekstra dagsverk per år. I tillegg vil samfunnet spare sykepenger.

Akan har i 49 år arbeidet med å forebygge rus- og avhengighetsproblematikk i norsk arbeidsliv. Arbeidet bygger på et trepartsamarbeid mellom Staten ved Sirus, NHO og LO. I fjor fikk nær 10 000 ledere og arbeidstakere opplæring gjennom Akan. En rekke arbeidsplasser fikk hjelp til å utvikle sin egen ruspolitikk. I tillegg testet 10 000 sitt alkoholforbruk gjennom det digitale verktøyet Balance. Akans hovedoppgave er å forebygge rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv, samt å bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer får hjelp.

I Norge er over 2,6 millioner i arbeid. Det er på arbeidslivsarenaen vi treffer de som har et risikoforbruk. Vi vet at jobben erfaringsmessig er siste skanse risikobrukere gir slipp på. Da er det viktig at vi alle tar et ansvar for at vår arbeidsplass har en bevisst ruspolitikk. Akan er vårt felles verktøy.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2012)