Eva Ler Nilsen, HK-Nytt

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Denne helgen døde over 100 tekstilarbeidere i en brann ved Tazrenn-fabrikken i Bangladesh. De var fanget i en dødsfelle. Fabrikken manglet nødutganger, og det oppsto fullstendig kaos da de rundt 1.000 ansatte som befant seg i bygget prøvde å unnslippe flammene. Mange omkom da de hoppet ut vinduene i den ni-etasjers høye bygningen.

Statistikken er dyster: Siden 2006 har flere enn 600 ansatte omkommet i branner i tekstilfabrikker i Bangladesh, de fleste av dem kvinner. Alle disse brannene kunne vært unngått om eierne hadde sørget for sikkerheten til sine ansatte. Men oppgradering av elektriske anlegg og bygging av nødutganger er åpenbart ikke prioritert i konkurransen om kundene. Ikke lønn heller, for den sakens skyld. Tekstilarbeiderne i Bangladesh er blant verdens lavest lønte, fagbevegelsen karakteriserer det som slavekontrakter.

Det er rundt 4.500 fabrikker i Bangladesh som produserer klær for den vestlige verden, så konkurransen er stor. Ifølge nyhetskanalen Al Jazeera forteller fabrikkeiere selv at de er under et voldsomt press om å produsere så mye klær som mulig for en billigst mulig penge. Landet er verdens nest største tekstileksportør, etter Kina. De store kjedene står på kundelista; H&M, Tommy Hilfiger, Wal-Mart, Tesco og Marks and Spencer, for å nevne noen.

Det er svært kritikkverdig at disse globale kjedene ikke stiller større krav til sine samarbeidspartnere enn å få klærne billig produsert. Vi ser at H&M på sin nettside melder at Tazrenn-fabrikken ikke sydde klær for dem. De understreker også at de har laget et undervisningsopplegg om sikkerhet på fabrikkene hvor deres klær produseres. Muligens er H&M av de bedre i klassen, men også de har mye å svare for i denne bransjen. Et svensk tv-team avslørte nylig at tekstilarbeidere syr H&M-klær til tre kroner timen, i så mange timer om dagen at de til slutt kollapser.

Tekstilarbeiderne har i årevis protestert mot arbeidsforholdene, men har ikke blitt hørt av dem som har makt til å gjøre noe. De får verdens oppmerksomhet kun de gangene en tragisk hendelse inntreffer, slik som ved Tazrenn-fabrikken på lørdag. Det er mange i fortjenestekjeden, fra produksjon til salg, som kan påvirke situasjonen for de som er nederst på rangstigen, om de vil la anstendigheten styre framfor grådigheten. Åpenbare krav som bør stilles fra både lokale myndigheter og ikke minst de vestlige kjedene er sikkerhet og gode arbeidsforhold, anstendig lønn, åpenhet om hvem som produserer hvor, inspeksjon av fabrikker og anerkjennelse av fagforeninger. Det vil selvfølgelig koste mer enn i dag, men det er prisen å betale for både kleskjeder og oss forbrukere. Tekstilarbeiderne skal ikke måtte dø for at vi kan kjøpe t-skjorte til 40 kroner.