Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

På LO Stats kartellkonferanse varslet statsminister Jens Stoltenberg en tredje handlingsplan mot sosial dumping. Da bør statsministeren ta seg en busstur snart og se hva som skjer på norske veier. I bussbransjen i Norge er det nemlig fortsatt cowboytilstander der billige utenlandske sjåfører og busselskap utkonkurrerer norske.

Flere aktører fra blant annet Spania, Tsjekkia og de baltiske landene operer under helt andre vilkår enn de norske. Verstingene driver sosial dumping av simpleste sort, unngår momsbetaling og vrir seg unna bompenger.

Problemene relatert til kabotasje (når utenlandske selskaper operer i et annet land) dukket for alvor opp i 2010, selv om det har vært en økende tendens i enda noen år tidligere. Antallet utenlandske aktører eskalerte ytterligere i 2011.

Norsk Transportarbeiderforbund har denne uka bedt samferdselsminister Marit Arnstad gjenoppta kampen om begrensninger i virksomheten til utenlandske turbusser i Norge gjennom en forskrift.

Dette er noe de tillitsvalgte i bussbransjen lenge har jobbet med, og det var et håp om at politikerne ville gjøre en innstramming av regelverket. Etter behandling i EFTAs kontrollorgan ESA har den norske regjeringen skrinlagt en slik forskrift.

Resultatet er ingen begrensninger, og det rapporteres stadig om utenlandske bussjåfører som jobber. Her virker det som om regjeringen har lyttet mer til reiselivsnæringen, som argumenterer imot strengere regler og hevder det ikke er tilstrekkelig kapasitet hos norske busselskaper til å takle høysesongen, enn til transportnæringen selv.

Tillitsvalgte i Norsk Jernbaneforbund som jobber i Nettbuss er også bekymret og kaller situasjonen dramatisk. For dette handler ikke bare om sosial dumping, men også om beredskap. Utfordringene med kabotasje innen persontransport står øverst på den politiske dagsordenen.

Situasjonen de siste årene har blitt kraftig forverret. Næringen har redusert turbusskapasiteten betraktelig på grunn av økt konkurranse fra utenlandske aktører med lavere kostnadsnivå enn det norske. Det er frustrerende at ikke denne konkurransen skjer på likt grunnlag, der gjeldende regelverk, både for moms, avgifter og kjøre/hviletidsbestemmelser følges.

Det blir vanskelig for den norske bussnæringen å ta vare på kompetanse, sikre rekruttering og ha den beredskapen turbussene faktisk har i samfunnet i dag. Turbussene spiller en stor rolle ved togstans, askeskyer eller andre transportutfordringer der busstransport blir beste og eneste alternativ.

Det er ikke sikkert det blir like effektivt om bussene skal hentes utenlands når slike situasjoner oppstår. Det er på tide at Stoltenberg, Arnstad og resten av regjeringen ser hvilken kritisk situasjon som nå har oppstått innen persontransporten, og trekker noen paralleller til det arbeidet som er gjort innen den øvrige transportsektoren.

Bussbransjen trenger hjelp til å verne om næringen og arbeidstakerne sine. Mulig vi kunder vinner på kort sikt med flere aktører og lavere priser, men på lang sikt er det samfunnet som taper.

Å luke ut sosial dumping i busstransporten, og få til et ryddig forhold mellom norske og utenlandske aktører slik at sjåfører får den anerkjennelse de fortjener for den innsatsen de legger ned i etterutdanning, kundebehandling og service, bør være en kampsak for en rødgrønn regjering. Ja til glade busssjåfører. Nei til sosial dumping!