Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Etter at Kirchner-regjeringen i 2003 opphevet amnestiet mot generaler og andre ansvarlige for militærdiktaturet i Argentina i 1976 – 1983, har mange blitt dømt for drap, tortur og voldtekt. I disse dager åpner den største rettsaken mot medlemmer av militærregimet som sto bak bestialske forbrytelser mot mennesker i opposisjon. Blant de tiltalte er det åtte piloter som er tiltalt for å ha kastet folk på havet fra stor høyde, ifølge Aftenposten. Det er satt av to år til rettssakene

Mødrene på Maiplassen har ført en endeløs kamp for å få klarhet i hva som skjedde. Et av kravene har vært å få de ansvarlige straffet gjennom rettssystemet. Men på 90-tallet fikk disse forbryterne amnesti av daværende president Carlos Menem. Forkjemperne for rettferdighet slo seg aldri til ro med det.

En av dem er Patricia Isasa, som LO-Aktuelt/frifagbevegelse.no har fulgt gjennom tolv år. Hun ble selv arrestert som 16-åring i 1976, og fengslet og torturert som politisk fange. I motsetning til mange andre, ga hun aldri opp å få de ansvarlige dømt. I hennes tilfelle var det en rettsavgjørelse lille julaften 2009 som avgjorde det hele. Da ble seks ansvarlige for konsentrasjonsleire, avhør og tortur i Santa Fe-regionen dømt til lange fengselsstraffer. De fleste vil antakelig sitte livet ut.

Nå er det pilotenes tur. Patricia selv har fortalt LO-Aktuelt hvordan det hele foregikk på marinens tortursenter, ESMA, i Buenos Aires. Blant annet hadde de egne ansvarlige der for å ta seg av gravide kvinner. Disse ble som regel kvitt hånd- og fotlenkene i 7. måned. Etter å ha født, ble mange av babyene overtatt av militære familier. Kvinnene selv fikk en likegladsprøyte. Deretter bar det til flyplassen, og i noen tusens meters høyde over havet, ble de kastet ut. Dødsflyvingene ble avslørt etter at en rekke lik begynte å drive inn langs kysten av Argentina og Uruguay.

Les hele intervjuet med Patricia Isasa

Folk vil ha rettferdighet, unnskyldninger og rettssaker der de skyldige blir dømt. Vi så det nylig, da jødene fikk en unnskyldning 70 år etter. Folk som er utsatt for så grove overgrep som konsentrasjonsleir og tortur vil ha en tilfredsstillende avslutning der alle brikkene blir satt på plass. Pårørende etter de drepte vil det samme. De vil ha myndigheter som viser at de stoler på det de har fortalt. Historiske hendelser som jødeforfølgelsene og det politiske fanger ble utsatt for i Argentina i 1976 – 83 må skrives inn i historien med store bokstaver og aldri glemmes.

Derfor er det svært viktig at argentinske politikere etter år 2000 har tatt dette alvorlig og åpnet for å kjøre rettssakene. Det har vært mye motstand, men nå ser det ut til å løsne skikkelig. To år med nye rettsrunder tyder på det.