Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Til tross for milliardhandel fra rike land, øker utslippene i verden. Ifølge en ny dokumentarfilm av Erling Borgen, er Norge er en av verstingene. Skal vi redde kloden, må politikere og faglige tillitsvalgte si nei til denne markedsliberalismen i klimapolitikken.

Det er hardt arbeid å redde verden, men Borgen har gjort en formidabel innsats for å formidle hvordan klimakvotehandelen i verden forgår i dokumentarserien «Oppgjørets time - avlat i klimaets navn» som ble vist på NRK denne uka.

Det er 20 år siden miljøtoppmøtet i Rio i 1992, og selv om vi har fått klimakvoter, øker utslippene. Også i Norge har utslippene økt siden Norge undertegnet Kyoto-avtalen i 1997. Likevel viser det norske klimaregnskapet, når det nå skal leveres til FN, at Norge har nådd målet. Men bak klimaregnskapet er det en trist historie.

Det er denne historien Erling Borgen forteller. Hvem andre skulle fortalt den? Jens Stoltenberg har fått anledning til å delta i filmen, men har takket nei.

Filmen starter likevel med et klipp av statsministeren som på Arbeiderpartiets landsmøte i 2007 lovet at Norge skulle overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent innen utgangen av 2012. Ifølge dokumentaren har Norge og norske selskaper løst problemet med å støvsuge det internasjonale markedet for klimakvoter.

I filmen får vi høre at staten og næringslivet sikret seg 40-45 millioner tonn klimakvoter for å «pynte på» klimaregnskapet til Norge.

Borgen og hans filmteam har besøkt 10 land i 5 verdensdeler for å undersøke hva som skjuler seg bak handelen med klimakvoter. Og det er oppsiktsvekkende og sjokkerende å få historiene om fattige mennesker som blir rammet hardt av investeringer som Norge gjør for å pynte på klimaregnskapet. En klimakvote gir oss nemlig rett til å slippe ut ett tonn CO2 her hjemme, mot at man betaler noen et annet sted for å redusere utslippene med tilsvarende ett tonn CO2.

Sammen med norske selskaper kjøper vi klimakvoter fra prosjekter i utviklingsland som ikke hjelper klimaet, men som tvert i mot fører til miljøødeleggelser og brudd på menneskerettigheter. Så klimakvoter er nødvendigvis verken bra for kloden eller den fattige delen av verden. Men handelen har tydeligvis vært bra for kvotemeglerne på klimakvotebørsen.

Jeg ble kvalm av bildene av de striglede champagnedrikkende meglerne med de altfor store smilene på store klimakvote-børser, jegble flau på Norges vegne av at vi har latt oss rive med og kjøper kvoter som rammer fattige mennesker hardt.

Dokumentaren har syv avsløringer:

– Den norske stat har de siste årene bestilt 20 millioner klimakvoter til en pris av 1,4 milliarder kroner.

– Den norske stat har kjøpt kvoter fra kinesiske damprosjekter som har lagt store jordområderunder vann og ført til tvangsflytting av minoritetsgrupper. Finansdepartementet har sikret seg hele 1,7 millioner klimakvoter fra hele 56 vannkraftverk i Kina.

– Den norske staten har kjøpt 1,1 millioner kvoter fra et malaysisk skogselskap i New Zealand. Norge betalte 80 millioner kroner for kvotene. Den andre delen av denne historien er at eieren av dette selskapet hugger ned enorme mengder regnskog i Papua Ny-Guinea.

– Det norske statsoljeselskapet Statoil har kjøpt 160 000 klimakvoter fra en kjemisk fabrikk i India som har skapt store problemer for kasteløse og fattige mennesker i India.

– Hydros fabrikker i Amazonas slipper ut fem millioner tonn co2 hvert år. Dette tas ikke med i det norske klimaregnskapet.

– NORFUND har gitt 140 millioner kroner i lån til et norsk selskap i Tanzania, som vil selge klimakvoter til hele verden. På plantasjene stues arbeidere inne i brakkeleire med 8-mannsrom der arbeiderne har to køyesenger å tilbringe natta i, altså to voksne i hver seng.

– Det har vært flere dødsulykker på plantasjene, og for ikke lenge siden satte rasende arbeidere fyr på plantasjene.

Professor Kevin Anderson ved Manchester University som er miljørådgiver for regjeringen i Storbritannia mener dette er en prosess som gir oss mulighet til å kjøpe avlat, slik at vi kan fortsette å gjøre det vi gjør og kan betale noen andre for vår dårlige oppførsel.

Er det rart at jeg som norsk statsborger har vondt i magen og en ekkel følelse i kroppen nå før jul? Mulig den rødgrønne regjeringen mener at klimakvoter hjelper verden og fattige, men da må de overbevise meg først.

Erling Borgen som har jobbet med denne filmen i to år beskylder Norge for dobbeltmoral. Han mener handelen med kvoter er de rike utslippslandenes metode for å pynte på egne utslippstall. Selv miljøvernorganisasjoner er overrasket over hvor ille det står til. Fredag denne uka avsluttes klimatoppmøtet i Qatars hovedstad Doha og selv om Norge har oppfylt Kyotoavtalen vet vi nå at vi ikke lenger er et foregangsland for miljøet.

En smilende dresskledd miljøvernminister Bård Vegar Solhjell deltar i dokumentaren med et rødgrønt smil som neppe er «miljøpartiet» SV verdig.

Det er på tide at vi tar et oppgjør med oss selv før vi handler både klimakvoter og julegaver. Hvem har laget gavene våre? Hva har våre kjøp av klimakvoter ført med seg til lokalbefolkningen? Kanskje skal vi heller gjøre som snikker Andersen å lage gavene selv i år?

Skal vi redde kloden, må vi i alle fall starte med å redusere utslippene her hjemme på ordentlig i stedet for å kjøpe oss avlat i utviklingsland. Vi kan begynne med å parkere bilen i garasjen noen dager og kjøpe gavekort på minefri vei som går til Norsk folkehjelp.

God grønn jul og godt bærekraftig nytt år!