Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund (AEF) avholdt landsmøte i juni hvor blant annet fire manifester ble vedtatt. De handler om barn som pårørende, ja til et trygt og positivt uteliv, eldre og rus og hvordan komme tilbake til livet. Forskning viser at vel 90 000 personer i Norge er avhengige av alkohol. Oftest er det far som er avhengig, men også antallet kvinnelige alkoholavhengige er økende. Her er det viktig å skille mellom bruk, misbruk og avhengighet. Antall stoffavhengige er anslått til å være mellom 11-15?000. Dette underbygger at det er mange barn og unge som lever i hjem med rusproblematikk, de er å anse som pårørende.

AEF driver tiltaket «Barn og unge» som er pedagogiske støttegrupper for barn og unge fra rusbelastede hjem. Det er i dag grupper i Oslo, Stavanger og Sandefjord. Vi ønsker å jobbe for at fler geografiske områder i landet vårt skal få dette tilbudet.

«Barn og Unge» har et utstrakt samarbeid med andre frivillige organisasjoner om tiltak for denne gruppa, og det ønsker vi å forsterke fremover. Vi vil politisk arbeide for at ettervernstilbudet etter behandling må inneholde tiltak for familie og barn slik at også de får utvikle sitt nye rusfrie liv.

Helt siden 1932, da ildsjelen Martin Tranmæl var en av forkjemperne for Arbeidernes Avholdsforbund (senere Edruskapsforbund), har AEF engasjert seg og jobbet aktivt for en fornuftig ruspolitikk, og slik vil AEF fortsette.

Forbundet arbeider for forebygging og en reduksjon av skadene og problemene som følger av alkohol og andre rusmidler. Vi ser sammenhengen mellom rus og vold i voldsbølgen som gjør utelivet utrygt og lite trivelig. Derfor er det viktig å være engasjert i dagsaktuelle sosialpolitiske saker. AEF ser det som sin oppgave å delta i holdningsskapende arbeid gjennom å informere om virksomheten. En viktig sak for oss er at ulike områder av dagliglivet skal erklæres som rusfrie soner, spesielt gjelder dette barn og unge, graviditet, arbeidslivet, trafikken, sjøen og idrettsarrangement.

AEF foreslår etter mønster fra «Ansvarlig alkoholservering» i Sverige, at det nye innsatsområdet til Helsedirektoratet – Ansvarlig alkoholhåndtering – følger den svenske modellen med en tredagers utdanning for minimum en tredjedel av de ansatte i hver restaurant som serverer alkohol. Innholdet i denne utdanningen skal være kunnskap om alkoholens medisinske effekter, alkoholloven, alkoholrelatert vold, konflikthåndtering og avsluttes med en skriftlig prøve. Det bør organiseres et samarbeid mellom politi, kommune og utelivsbransjen.

Kontroller bør utføres etter klokken 23.00 og antall kontroller bør minst ha et omfang på 20 prosent av alle utesteder i løpet av et år. AEF ønsker at kontrollene skal utføres av kommunen og politiet i fellesskap, og av politi alene.

Vi vil støtte opp om natteravnene, støtte opp om mer synlig politi og øke bevisstheten på rus og vold med holdningskampanjer. Vi vil også støtte Helsedirektoratets kampanje for hvite uker og lignende kampanjer. Slike kampanjer retter søkelyset på jobbrelatert rus og skaper en bevisstgjøring og refleksjon over eget alkoholkonsum blant den menige innbygger.

Den eldre andelen av befolkningen øker i Norge, hver 5. nordmann vil om et par tiår være over 65 år. Antallet ventes å stige til hver 4. nordmann i 2050. Økningen skyldes forlenget levealder. Barna som ble født rett etter 2. verdenskrig benevnes som født under en «babyboom», og er nå blitt pensjonister. De har et annet levesett enn tidligere generasjoner, og har et mer liberalt alkoholsyn enn sine foreldre. Det er grunn til å tro at antall risikokonsumenter vil øke blant den eldre befolkningen i framtida.

Sammenlignet med yngre mennesker er det mangel på data som beskriver eldres alkoholbruk, alkoholrelaterte skader og hvilke effektive forebyggende tiltak som best egner seg for eldre mennesker over 65 år.

Alkohol er i dag mer tilgjengelig enn tidligere. De eldre har bedre økonomi, arbeider og lever lenger enn for noen tiår tilbake. Pensjonisttilværelsen vil for mange være en overgang til mer frihet, fritid og rekreasjon med muligheter for reiser og tid med venner og familie. Den vil også for mange bety et tap av rutiner i hverdagen, sosial isolasjon og ensomhet.

Det norske drikkekonsumet er etter 1969 nesten blitt fordoblet. I dag er færre eldre avholdende enn på 80-tallet, mens flere eldre over 65 år drikker mer ukentlig enn på slutten av 90-tallet. Forbruket reduseres med alderen, men det drikkes også alkohol blant de eldste i alderen 80 til 84 år.

Norske undersøkelser viser størst økning i forbruk blant middelaldrene kvinner og menn over 50 år, som nesten har doblet sin alkoholbruk de siste tiårene. Kvinner i alderen 50 til 70 år drikker mer enn kvinner i 30-40 års alderen.

Personer over 65 år står for det høyeste forbruket av både reseptfrie og reseptpliktige legemidler. Eldre over 70 år bruker mange ulike typer legemidler.

AEF krever at det må forskes for å finne data som klart beskriver eldres alkoholbruk, alkoholrelaterte skader og hvilke effektive forebyggende tiltak som best egner seg for eldre mennesker over 65 år.

Fastlegene må bli mer aktive i kartlegging av sine eldre pasienter og kjenne til konsekvensene av samtidig bruk av alkohol og legemidler. De eldres alkoholbruk må komme på den politiske agendaen for å minske skader og helseproblem, og de eldres helse må i framtida inkluderes i det nasjonale og kommunale planverket.

AEF ønsker å hjelpe rusavhengige tilbake til livet. De bør få et behandlingstilbud så snart de er motivert for det, og behandlingskjeden må være helhetlig og sammenhengende. Målsettingen må være et liv uten rusmidler, og med forbedret livskvalitet.

En rusavhengig skal ikke måtte kartlegges og utredes i flere måneder, opptil et år, for å finne ut om personen faktisk er rusavhengig. Ingen ber om behandling hvis de ikke trenger det. Rusavhengige som ikke vil eller kan gjøre noe med problemet sitt må få et omsorgstilbud.

AEF krever gode lavterskel-behandlingstilbud for rusavhengige, i tillegg må det være et mangfold med både korttids- og langtidsbehandling. Behandling må alltid etterfølges av et ettervern, og hjelp til en ordnet livssituasjon i form av bolig, utdanning eller arbeid.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 20/2012)