Knut Sand Bakken, medlem TeoLOgene

LO er ikke særlig opptatt av Den norske kirke (Dnk) og dens framtid selv om flertallet av medlemmene sikkert er medlemmer. Kirkeforliket i 2008 har i sannhet skapt hodebry når det gjelder framtidig organisering av Dnk.  Det er viktig med lokal forankring. For det er på grunnplanet, i den lokale menigheten kirken møter oss i glede og sorg. Et økt kirkelig byråkrati som vi ser tendens til som følge av kirkens løsrivelse fra staten, kan lett føre til en kirke uten sterk lokal forankring.

Tiden er overmoden for en enhetlig ledelse- et forvaltningsorgan. I en ny kirkestruktur må biskopen være sentral. Hun kan delegere mye til andre ansatte. Hovedoppgaven må være å være prest for prestene og inspirator for menighetene. I dag er veien alt for lang fra sogneprest og menighetsråd til biskopen og dens stab.

Tilsynsfunksjonen som er knyttet til bispeembetet bør reduseres til et minimum. Det er ikke lett i et samfunn hvor tilsyn har blitt en vekstnæring! Det kirken trenger nå er kreative medarbeidere lokalt som kan tenke nytt og utradisjonelt uten å bli kontrollert til stadighet. Og tabbekvoten bør økes, så kirken kan bli synlig og nærværende.

Jeg er redd for at det blir mer byråkrati med flere forvaltningsorgan og tilsyn i kirken hvis det kirkelige maktapparat får det som de vil. Noen lett oppgave har ikke Kirkemøtet som skal forene de ulike interesser. Men en kirkelov som ikke styrker den lokale menighet og reduserer det kirkelige byråkrati, vil ikke styrke og videreføre Dnk som en åpen og inkluderende folkekirke. Og det er vel det vi LO-medlemmer ønsker at kirken skal være?

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 20/2012)