Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Fagforeningen til 5 000 skipshoggere i området har krevd at Fabrikktilsynet iverksetter undersøkelser og at indiske myndigheter gjør sitt for å bedre arbeidsforholdene der utrangerte skip blir hogget i Alang.

Ingen måling av gass

Ifølge fagforeningen ble det ikke foretatt målinger på forhånd for å sikre at motorrommet var fritt for gass, slik at hogging kunne finne sted. Dermed oppsto det brann i maskinrommet da arbeiderne var i ferd med å kutte stålplatene.

Ulykken har ikke medført bedre arbeidsforhold for arbeiderne.

Krav til myndighetene

Nå fremmer fagforeningen en rekke krav til myndighetene. Alang Sosiya Ship Recycling and General Workers’ Asssociation (ASSRGWA) krever blant annet at ulykken blir grundig etterforsket, at familien til hver av de seks arbeiderne utbetales en klekkelig erstatning og at fagforeningen blir representert i styrende organer, som har ansvar for hogging av skip i dette distriktet.

Flere hoggesteder

Utrangerte skip blir hogget flere steder i India, blant annet i Mumbai. I tillegg fins det hoggerier i Bangladesh og Kina. Felles for de indiske virksomhetene er at arbeiderne mangler verneutstyr, som hjelm og vernesko. I tillegg er de sterkt utsatt for miljøpåvirkninger av kjemikalier.

Arbeidsforholdene er blitt påpekt av ILO, FNs arbeidsorganisasjon, og er tatt opp mange ganger av den internasjonale metallarbeiderfederasjonen IMF, som representerer 25 millioner metallarbeidere i 100 land.

Journalister jaget vilt

Da Magasinet for fagorganiserte besøkte plassen for hogging i Mumbai for noen år tilbake, måtte medarbeiderne med jevne mellomrom søke tilflukt hos havnekapteinen. Medarbeiderne fikk den gangen vite at den lokale mafiaen var lite interessert i omtale av arbeidsbetingelsene.

Likevel maktet medarbeiderne å dokumentere både arbeidsforhold og lønn gjennom intervjuer med lokale faglige representanter og arbeiderne i lunchpausen. Dette var arbeidere som ble rekruttert fra helt andre distrikt og som hadde så dårlige betingelser at de knapt kunne reise hjem en gang i året. Den lille helsetjenesten som ble tilbudt, skjedde i regi av fagforeningen.

Uten hjelm og sko

Istedenfor hjelm, surret de tøystykker rundt hodet, og på beina hadde de sandaler. Riktignok hadde de sveisebriller, men annet verneutstyr for denne type arbeid fantes ikke.

Alle appellerte til metallarbeidere i andre land om hjelp til hjelmer og vernesko.

Ingen bedring av forholdene

Selv om myndighetene har vedtatt lover og regler for skipshogging, er ikke forholdene blitt bedre for arbeiderne, fastslår Shjanti Patel, formann for det lokale metallarbeiderforbundet.