Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

På Transparencys liste over korrupte stater, der landet på topp er minst korrupt, ligger Norge på 7. plass, mens Italia ligger som nummer 72.

I en lang reportasje i Aftenposten nylig beskrives mafiaens hånd om søppelfyllingene. Giftig avfall har ført til en overrepresentasjon av krefttilfeller i Napoli-regionen. Mafiaen har store kunder og i et omfattende område rundt Napoli har de slengt tonn på tonn giftig avfall utover store landområder. Folk har begynt å protestere kraftig, mens politikerne ikke har klart å gjøre noe med situasjonen.

En prest, Fader Mauricio, mener de er rammet av en apokalypse på grunn av de store mengdene giftig avfall som blir dumpet. Hans oppfatning er at politikerne ikke løfter en finger, men at de på denne måten har dømt en hel befolkning til døden. En annen forteller at mafiaen gjennom 20 år har tømt giftavfall rett i matfatet deres. Man frykter at krefttilfellene vil øke enda mer på grunn av langtidseffekten disse giftstoffene har.

Italia har et kontrollsystem, men problemet er at kontrollørene er korrupte. I dette området er også politikerne en del av det korrupte systemet, og de som ikke er korrupte, tør ikke å gjøre noe. Frykten for represalier er trolig høy. På denne måten kan mafia og korrupte kontrollører og politikere lamme alle fornuftige tiltak for å bekjempe giftig søppel.

I Norge har vi ikke kommet dit, selvsagt. Vi ligger høyt oppe på listen over de minst korrupte land. Vi har en kritisk presse, et rettssystem. Vi liker å si at vi har et gjennomsiktig system der mulighetene for å oppdage korrupsjon er store. I det siste har imidlertid NRK avdekket en del korrupsjon i kommune-Norge. Står det ikke så bra til likevel? Professor Frank Aarebrot sier at de små kommunene er mer tilbøyelig til å skjule korrupsjonstilfeller.

I løpet av de siste ti årene er 24 personer dømt for kommunal korrupsjon i Norge, men mørketallene er antakelig store. I et intervju journalist Per Flakstad hadde med leder i Fagforbundets samfunnsøkonomiske enhet, Fanny Voldnes i Fagbladet/frifagbevegelse.no nylig, går det fram at flere kommunale aksjeselskaper, økt konkurranse om offentlige tjenester og svekket kommunerevisjon har økt korrupsjonsfaren.

Det viktigste for å hindre korrupsjon, er god kontroll, men Kommune-Norge har gjennomgått store endringer i løpet av de siste ti årene, trolig til det verre. Stadig flere aksjeselskaper er etablert. I Oslo er kollektivtrafikken organisert i en konsernmodell med et 20-talls datterselskaper. Dette fører til mer uoversiktlighet og problemer med kontrollen.

I tillegg er det en økt konkurranse blant private om offentlige oppdrag. Her vet vi fra før at det har vært sosial dumping og manglende vilje til å følge lovverket på dette området. Et lovbrudd følges gjerne av et annet, noe vi har sett i deler av restaurantbransjen. Det fins eksempler på at anbydere er villige til å gi kommunalt ansatte penger rett i lomma mot å få gode kontrakter med kommunen.

Korrupsjonen mot tas ved roten. I motsatt fall kan vi på sikt få en utvikling i retning av italienske tilstander, og det er det vel ingen som vil.