JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

EØS styrker ikke arbeidstakerne

Langt fra alt som kommer fra EU er problematisk. Men, noe er veldig utfordrende, mener Lill Fanny Sæther.

Knut Arne Sanden svarer meg i LO-Aktuelt 19/12 i et innlegg med tittelen: «Enda mer feil om EØS». Mitt innlegg i nr. 17/12, var et svar til Hanne Senstad i Postkom i et tidligere nummer. Hanne Senstads påstand var at EØS styrker arbeidstakernes rettigheter, noe jeg imøtegikk. Knut Arne Sandens overskrift; «MER feil om EØS» indikerer at han mener at vi begge tar feil, men han påpeker bare ting han mener er feil i mitt innlegg,

Ingenting er bare svart eller hvitt, og jeg skrev i mitt innlegg at langt fra alt som kommer fra EU er problematisk. Men noe er veldig problematisk hvis man er opptatt av at vi skal opprettholde sterke fagforeninger, trygge arbeidsforhold og faglige rettigheter i Norge. I tillegg til direktiv kommer det dypt bekymringsfulle at EU/EFTA-domstolen kan overprøve bestemmelser i norske arbeidslivslover og overenskomster.

Det er selvfølgelig bra at EU har vedtatt et direktiv om europeiske samarbeidsutvalg (ESU) med regler om at konsern innen EU/EØS-området skal ha ESU. Norske representanter er med i ESU i norske konsern og i konsern som eier en eller flere bedrifter i Norge. Bare representanter fra de ansatte i konsernet kan velges/utpekes. Avtalene er ulike, noen har representanter fra de ansatte, mens noen har representanter fra forbundene i det enkelte land. Uten EØS-avtalen må det jobbes for å beholde representasjonen i ESUene. Dette er avhengig av konsernenes velvilje og fagbevegelsens styrke. Jeg regner faktisk med at norsk fagbevegelse er så sterk at norske konsern eller konsern som er etablert i Norge, ikke vil nekte norske tillitsvalgte adgang til ESUene, selv uten EØS-avtalen.

Når det gjelder arbeidstid tok jeg utgangspunkt i arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven og norske overenskomster da jeg argumenterte mot EUs arbeidstidsdirektiv. Vi er enige om at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og andre bestemmelser som trygger arbeidstakerne, er i fare hvis de borgerlige skulle vinne valget i 2013. Jeg mener imidlertid at en sterk fagbevegelse er den beste garantien mot svekkelse av lov- og avtaleverket, ikke EUs arbeidstidsdirektiv.

I EU-landene generelt er fagforeningene svakere og arbeidstakernes rettigheter dårligere enn i Norge, med lavere jobbsikkerhet og mer midlertidighet. Vi ser nå ytterligere svekking på grunn av krisa. Går det slik med norsk fagbevegelse som med fagbevegelsen i flere land, også i EU, mister vi styrken som var avgjørende for kampen mot svekkingen av arbeidsmiljøloven og for valgseieren i 2005. Denne styrken trengs i høyeste grad fremover.

En borgerlig regjering i 2013 vil høyst sannsynlig bety svekking av arbeidsmiljøloven, arbeidstakernes rettigheter og kanskje reversering av tiltakene de rød/grønne har innført mot sosial dumping. Jeg viser til hva Roar Flåthen har sagt om den saken.

Fagbevegelsen i Europa sluttet seg til Vikarbyrådirektivet etter mange års tautrekking, først og fremst på grunn av likebehandlingen av vikarer, et prinsipp alle er enige om. Flere fagforeninger her hjemme uttalte til og med i høringen om direktivet at flere elementer bør inkluderes i likebehandlingen, for eksempel pensjonsrettigheter. Det som imidlertid er problematisk og skaper uro i LO og i flere fagforeninger, er bestemmelser om at vikarbyråer skal likestilles med andre arbeidsgivere og at det skal legges til rette for fleksibelt arbeid, det vil si mer liberale regler for innleie av arbeidskraft. LO er redd for at dette vil bety angrep på bestemmelsene om midlertidighet i arbeidsmiljøloven og mer bruk av midlertidighet, noe som vil føre til svekkelse av alle arbeidstakeres rettigheter og fagbevegelsens styrke. Jeg er helt på linje med LO i denne saken.

Jeg minner om at LO har bedt regjeringen legge ned veto mot vikarbyrådirektivet og at LO i tillegg stilte 15 krav på sitt representantskapsmøte 28.8.1990 for å gå inn for EØS-avtalen. Få av kravene er innfridd. Det er merkelig at LOs mann i Brussel i sitt innlegg ikke finner det nødvendig også å legge vekt på ulempene ved enkelte direktiv og EØS-avtalen for norsk arbeidsliv, norsk arbeidslivslovgivning og norske arbeidstakere, noe fagbevegelsen her hjemme, med rette, er bekymret for.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2013)

Annonse
Annonse