Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

For snart et år siden offentliggjorde EU-kommisjonen et forslag til direktiv for bedre håndheving av direktivet for utstasjonerte arbeidstakere (Posting Directive) fra 1996.

Formålet med håndhevingsdirektivet er å bidra til bedre etterlevelse av utstasjoneringsdirektivet ved at utsendte arbeidstakere får de arbeidsvilkår de har krav på. Arbeidstakere og bedrifter skal informeres bedre om sine rettigheter og forpliktelser. Medlemslandenes tilsynsmyndigheter skal samarbeide bedre. Omgåelser og misbruk skal forhindres.

Alt dette er vel og bra for å skape et hvitere og mer lovlydig arbeidsliv i EU/EØS. Men forslaget, hvis det blir vedtatt, kan også bety at kontrolltiltak som Norge og andre nordiske land har vedtatt kan stå i fare. Det gjelder ID-kort i bygg og anlegg, registreringsplikt for bemanningsforetak og godkjenningsordning i renholdsbransjen. Også solidaransvaret kan i verste fall bli borte.

Efta-landenes stående komité har behandlet forslaget og kommenterer det i et skriv datert 25. januar. Den mener det er et klart behov for å styrke etterlevelsen av utstasjoneringsdirektivet, spesielt for å sikre at utstasjonertes lønns- og arbeidsvilkår er i henhold til mottakerlandets lovverk. Komitéen etterlyser også en klarere definisjon av hva som kjennetegner arbeidstakere som er utstasjonert, ikke minst hva følgene vil bli i uklare tilfeller.

Men den virkelig store uroen gjelder forslaget i artikkel 9. Der angis en uttømmende liste over hvilke nasjonale kontrollmekanismer som skal tillates. Det er kun disse kontrolltiltakene som kan innføres, ingen andre. Lista er aldeles for restriktiv og hemmer hele hensikten med håndhevingsdirektivet, mener Eftalandenes stående komité. Lista dekker ikke mange av de tiltakene som Norge og andre EØS/Eftaland har innført for å bekjempe sosial dumping. Derfor mener man at denne lista er problematisk og at den representerer et skritt tilbake, da innførte kontrolltiltak har vist seg effektive.

Efta-landene setter spørsmålstegn ved prinsippet om at bare kontrolltiltak som kommisjonen og EU-domstolen har funnet er i henhold til EU-lovverket, kan godkjennes. Dette utelukker for eksempel innsynsrett for fagforeninger i underkontraktørenes arbeidskontrakter med de utsendte.

Norges arbeidsråd til EU-delegasjonen, Jacob Hanssen, skrev rett før jul at mange av arbeidsministrene fra Sentral- og Øst-Europa og de baltiske landene er for en lukket liste av tillatte nasjonale tiltak.

Noen land argumenterer sågar for å ta bort forslaget om solidaransvar i håndhevingsdirektivet. I forslaget er det begrenset til bygg og anlegg. Det henvises til at få medlemsland har innført solidaransvar. Motstanderne mener at innføring av solidaransvar som en del av håndhevingsdirektivet vil kunne skape ulike konkurransevilkår mellom bedrifter som konkurrerer over landegrensene og bedrifter som operer i sine hjemland. De ønsker det burde være opp til medlemslandene selv om de vil innføre solidaransvar.

For Norge er det viktig at den norske løsningen med solidaransvar kan opprettholdes. Derfor er det å håpe at Efta-landene får gjennomslag for de uttale og klare synspunktene før løpet er lagt i EU-systemet. Dessverre virker det ikke særlig sannsynlig.