JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lavt utdannete er mest utsatt

Når økonomien går dårlig, er det de med lite utdanning som mister jobben først.


07.02.2013
10:33
16.12.2013 21:42

Til tross for at Norge var nokså moderat påvirket av finanskrisen, opplevde vi relativt store utslag i sysselsettingen. 70 000 arbeidsplasser gikk tapt i bedriftene i fastlandsøkonomien i løpet av 2009 og 2010. Verst var utviklingen i industrien og i bygg og anlegg, hvor sysselsettingen sank med nær 40 000 personer fra våren 2008 til våren 2010. Også tjenestenæringene nedbemannet med nesten 30 000 personer, og ledigheten økte fra rekordlave 2,3 prosent til 3,6 prosent i løpet av disse to årene.

Hvem er det som i første rekke mister jobben neste gang økonomien får en trøkk? I Statistisk sentralbyrå har vi utviklet en versjon av den store makroøkonomiske modellen MODAG der arbeidskraften er delt inn i fem utdanningsgrupper. Personer med grunnskoleutdannelse, videregående fagutdannelse og videregående allmennutdannelse betraktes som lavt utdannete, og personer med høyere og lavere grad fra universitet eller høyskole betraktes som høyt utdannete.

I denne modellen undersøker vi hva som skjer med de ulike utdanningsgruppene når etterspørselen faller, enten som følge av reduserte boligpriser, sviktende etterspørsel fra utlandet, reduserte oljeinvesteringer eller sterkere krone. Økonomien går da inn i en periode med høyere ledighet og lavere aktivitetsnivå. Beregningene viser at det er en tendens til at de fleste som mister jobben, er personer med lav utdannelse.

Årsakene til dette er sammensatte. I vår analyse skyldes det hovedsaklig at etterspørselsfallet typisk rammer noen utsatte deler av privat sektor hardest. I en av beregningene lar vi oljeinvesteringene være 15 prosent lavere enn i den banen vi sammenlikner med fra 2012, noe som utgjør om lag 1 prosent av BNP for fastlandsnorge. Dette rammer først og fremst industrien, bygg og anlegg og tjenestenæringene som leverer til petroleumssektoren. Aktiviteten faller og folk får dårligere råd, både fordi lønnsveksten blir svakere enn den ellers ville vært, og fordi noen mister hele arbeidsinntekten og må klare seg med ledighetstrygd eller på annet vis. Dermed reduseres konsumet og investeringene ytterligere. Reduserte renter og svekket krone demper imidlertid aktivitetsfallet.

I industrien og i bygg og anlegg jobber det mange grunnskoleutdannete og personer med teknisk utdannelse på videregående nivå. I tjenestenæringen jobber det dessuten mange med videregående allmennfaglig utdannelse. Dette gjør at ledigheten øker mye blant folk med slik utdanning. En 15 prosent nedgang i oljeinvesteringene vil i løpet av fire år føre til nesten 4000 flere arbeidsledige. Nær 3000 av disse har lav utdannelse.

Økt ledighet rammer også noen grupper av høyt utdannete. Dette gjelder i første rekke ingeniører og sivilingeniører, som jobber i store deler av privat sektor, og personer med økonomisk og administrativ utdannelse i tjenestenæringene. På den annen side jobber mange med høy utdannelse i offentlig sektor, som i en slik situasjon er skjermet.

Når ledigheten øker og lønnsveksten reduseres, vil noen gi opp å søke jobb og melde seg ut av arbeidsmarkedet. Dette er såkalte «motløse arbeidere» som anser mulighetene for å skaffe jobb som små når ledigheten er høy. Nesten alle disse har lav utdannelse. Økningen i ledigheten målt ved arbeidsledighetsraten er derfor mindre forskjellig enn nedgangen i sysselsetting når vi ser på ulike utdanningsgrupper.

Norsk økonomi har utviklet seg gunstigere enn de fleste andre OECD-land etter finanskrisen. Det skyldes blant annet at vi har en offentlig sektor med solid økonomi, som økte etterspørselen i den første tiden etter finanskrisen, både etter personer, varer og tjenester. I vår analyse har vi også sett på virkningen av en generell økning i offentlig sysselsetting med 1 prosent. Dette gir et lavere ledighetsnivå, men på grunn av økte lønnskostnader, økt rente og sterkere krone blir produksjonen lavere i den private sektoren enn den ellers ville vært.

Offentlig sektor etterspør helsearbeidere, vernepleiere og renholdere, men fordi andelen med høy utdanning er stor vil det være særlig mange slike som ansettes. Med bedre arbeidsmarked og høyere lønnsvekst er det dessuten flere motløse arbeidere som vender tilbake til arbeidslivet igjen. Dermed øker arbeidstilbudet blant lavt utdannete slik at arbeidsledighetsraten endres lite for denne gruppen. I dette tilfellet får man altså «motsatt effekt» enn i tilfellet med redusert aktivitet, slik at økt sysselsetting ikke bringer ned ledigheten i like stor grad.

Etter fire år er ledighetsraten uendret blant personer med bare grunnskoleutdannelse og med videregående fagutdanning. Blant personer med høyere utdannelse reduseres derimot ledigheten med til sammen 3 200 personer, slik at ledighetsraten er 0,4 prosentpoeng lavere for personer med lavere grad og 0,3 prosentpoeng lavere for personer med høyere universitetsgrad..

Resultatene fra beregningen viser således at en generell økning i offentlig sysselsetting ikke er et egnet virkemiddel for å redusere ledigheten for dem med lav utdannelse. Tvert imot øker en slik motkonjunkturpolitikk de ubalansene som oppstår i arbeidsmarkedet når etterspørselen faller i privat sektor som følge av reduserte oljeinvesteringer.

Det er imidlertid viktig å påpeke at finanspolitikken i praksis utformes på en annen måte enn i vår beregning, der vi har økt den offentlige sysselsettingen ved å skalere opp den arbeidskraften som allerede er der, uten å øke offentlige kjøp av varer og tjenester. I en krisesammenheng er det all grunn til å tro at myndighetene handler på en annen måte, og øker etterspørselen etter den type arbeidskraft som i første rekke er blitt ledige. Myndighetene vil i en slik situasjon gjerne også øke etterspørselen rettet mot næringslivet som går spesielt dårlig. Dette vil ofte gjelde bygge- og anleggsbransjen. Rask igangsetting av byggeprosjekter for stat og kommune vil både kunne lette situasjonen for utsatte grupper, og det vil tilfredsstille to krav til krisetiltak: De vil være lette å reversere, og de vil kunne bidra til samfunnsnyttige installasjoner. a

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 2/2013)

07.02.2013
10:33
16.12.2013 21:42



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker