Når arbeidsgivere slår seg vrange
Et trepartssamarbeid er avhengig av et godt forhold mellom arbeidstakerne, regjeringen og arbeidsgiverne. Hvis den ene parter trekker seg ut, kan det få store konsekvenser. I Sverige ble unge arbeidsledige sveket av arbeidsgiversiden for to uker siden.
nina.hanssen@lomedia.no
Ifølge statistikk fra Eurostat i januar er 24,8 prosent av arbeidssøkende unge i Sverige uten jobb. Sverige ligger dermed mellom Romania og Litauen på statistikken.
Da jeg møtte den nyvalgte LO-leder i Sverige Karl-Petter «Kålle» Thorvaldsen på LO-kongressen i Stockholm i fjor, var den høye ungdomsarbeidsledigheten noe som bekymret ham aller mest.
Han drømte om å få til et trepartssamarbeid med regjeringen og arbeidsgivere for å bistå langtidsledige og de mange unge svensker uten jobb.
I juli 2012 startet forhandlingen om en trepartsavtale om jobbpakt for de unge. Partene snakket om en ny type ansettelse som først og fremst ble rettet mot ungdom og skulle bestå av 75 prosent jobb og 25 prosent utdanning. Dette skulle bli et politisk kompromiss mellom høyreregjeringen, LO og arbeidsgiverforeningen Svensk Industri. Håpet var at dette skulle føre Sverige over konjunkturnedgang og senke den skyhøye arbeidsledigheten.
For to uker siden brast denne drømmen. Ifølge redaktør Martin Klepke i svensk LOs ukeavis Arbetet kom telefonen fra lederen av arbeidsgiverforeningen brått på den svenske LO-lederen.
Man skulle nesten tro det var snakk om tulleringing da Urban Bäckström, leder for den svenske arbeidsgiverforeningen vekket opp Kålle med en telefonsamtale, skriver Klepke i en kronikk i Klassekampen i dag.
Ifølge redaktøren hadde Bäckström sagt:
«Vi hopper av forhandlingene om en ny jobbpakt. Vi blåser i alt sammen».
Så da er vi tilbake til start. Fremtiden for de svenske ungdommene er fortsatt mørk.
Finansminister Anders Borg sa lite om bruddet i media. Mest vondt gjør nok dette for en LO-leder som har vært både utålmodig og brettet opp ermene på vegne av ungdommene. Men det største tapet er selvsagt for de unge arbeidsledige. Hele 70 000 svenske ungdommer jobber nå i Norge, men ikke alle har mulighet til det.
Fredag denne uka arrangerer Svensk LO og AOF en stor fremtidskonferanse om nettopp ungdomsarbeidsledigheten i Sverige.
Her skal LO-nestleder Tobias Baudin fortelle hvordan LO skal jobbe videre for å påvirke politikere og lete etter nye løsninger.
Men det er en lang og tung vei å gå. I LO-borgen sitter en trist LO-leder som endelig hadde klart å bli enig med Reinfeldt-regjeringen om en sak. LO sa ja. Regjeringen sa ja. Så hoppet altså arbeidsgiverne av. Kålle var særlig opprørt over at arbeidsgiverne heller ville vekke ansettelsesvernet enn å bli enige om en jobbpakt. Flere ungdommer står nå i fare for å havne i fattigdom og utenforskap.
I Norge er situasjonen helt annerledes. Statsminister Jens Stoltenberg har brukt budsjettene og finanspolitikken til å jevne ut svingninger i økonomien og satset på omfattende arbeidsmarkedstiltak rettet mot ungdom, opplæring og kvalifisering for å unngå at folk kommer ut i ledighet. Ifølge Jens Stoltenberg er nøkkelen ansvarlighet og målrettet arbeidspolitikk i tett samarbeid med LO og NHO. Men i Sverige er det ikke klima for trepartsamarbeid for å løse denne utfordringen. Mulig de er nødt til å tenke helt nytt?
Kanskje kan en del av avtalen reddes gjennom bransjevise avtaler mellom fagforbund og arbeidsgiver? Eller skal man lete etter lokale eller regionale løsninger.
Jeg har en mistanke om at LOs nestleder vil si at Sverige trenger en ny regjering som tar massearbeidsledigheten på alvor! Men har egentlig svenskene råd til å vente til 2014?
