Tabloidene lever
Både VG og Dagbladet kan feire at de har flere lesere enn noen gang. Hva betyr det for fagbevegelsen?
Våre lesevaner gjennomgår enorme forandringer. Nå er det riktig nok ikke noe nytt at papiravisenes opplag synker, men at like mange i dag leser Dagbladet på mobiltelefonen som papirutgaven er oppsiktsvekkende. Og hos VG nærmer mobilbruken seg antallet papirlesere. Felles for begge tabloidene er at de har langt flere lesere på nett enn på papir. Og begge kan skryte av at de har flere lesere enn noen gang tidligere. 2,2 millioner nordmenn leser daglig VG på nett, mobil eller papir.
Det interessante ved de siste tallene fra Forbruker & Media – undersøkelsen som ble presentert i går, er at aviser og blader med relativt mye spesialisert og egenprodusert innhold, styrker sin posisjon. Det gjelder blant andre Klassekampen, Morgenbladet, Dagen og Dagens Næringsliv som nå puster Dagbladet i nakken. Vi ser noe av det samme innenfor ukebladene hvor Boligdrøm ble opplagsvinner.
LOs siste store medievaneundersøkelse og flere ferske leserundersøkelser av LO Medias fagblader, viser at oppslutningen om fagbladene fremdeles er solid. Hele 60 prosent svarer at de leser hver eneste utgave av fagbladet sitt. Og tilliten til det de mottar er høy. Fagbladene på papir er den klart viktigste kilden til informasjon om fagbevegelsen. Det er riktig nok en synkende tendens når det gjelder oppslutningen, men svært langt fra den dramatiske utviklingen papiravisene gjennomgår.
Det urovekkende er at medlemmene i svært liten grad benytter fagbladenes nettutgaver eller nettportalen FriFagbevegelse. De er heller ikke mye innom LOs eller forbundenes nettsider. Det kan virke som om nettrevolusjonen ikke berører fagbevegelsen i noen særlig grad. Kan det være at fagbevegelsen ikke er det første eller siste folk oppsøker når de setter seg foran skjermen?
Den digitale omveltningen i mediebransjen er ikke bare en stor utfordring for de enkelte avisene og mediehusene som må klare å skaffe seg nye inntekter for å erstatte det de taper på at papiret forvitrer. Også fagbevegelsen har grunn til å være urolig. Det er naivt å tro at oppslutningen om fagblader på papir vil fortsette å være høy når folk ellers bare leser digitalt. Og hvis fagbevegelsen ikke klarer å lage nettprodukter som medlemmene oppsøker for å lese, kan LO og forbundene miste sin viktigste kontakt med de fagorganiserte.
Og den utfordringen blir ikke noe enklere av at tabloidene styrker sitt grep om leserne og at mobiltelefonen er i ferd med å bli produktet de benytter. Det er ikke faglig relatert stoff som preger verken nett- eller mobilutgavene til tabloidene eller andre nettaviser for den saks skyld. Siden det er antall klikk/lesere som i stor skaffer inntekter vil stoff for mer spesielt interesserte enten forsvinne eller havne bak betalingssperrer.
Det kan igjen styrke den klassedelingen vi allerede har i mediebruken. De med høyere utdanning og god lønn bruker i større grad de mer «seriøse» medieproduktene. Unntaket er fagbladene på papir hvor «folk flest» er de mest lojale leserne.
Per i dag er det ingen som med sikkerhet vet hvordan mediebildet kommer til å se ut om fem til ti år. Men er det noe som er sikkert så er det at fagbevegelsen i framtida må bruke mye mer ressurser på å kommunisere med medlemmer og opinionen, enn i dag.
