Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

«Det er ikke oljen, men vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden. Over tid vil det ikke være mulig å videreføre et velferdssamfunn der stadig flere mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med.» Ordene tilhører finansminister Sigbjørn Johnsen. Arbeid trygger velferden, konstaterer Johnsen. Det samme budskapet kom sentralbanksjef Øystein Olsen med i sin årstale til Norges Banks representantskap.

Ute i Europa er det millioner av mennesker som ikke har noen jobb å gå til. I enkelte land er arbeidsløsheten blant ungdom på over 50 prosent. Budskapet fra Olsen og Johnsen ville i disse landene framstått som fullstendig meningsløst. Og provoserende – fordi det ikke finnes arbeid. Noen reiser til Norge for å jobbe. Slik bidrar de til at vår velstand fortsetter å øke. Innvandring er viktig for den norske verdiskapningen.

Den europeiske krisen har ført til kutt i lønn, sosiale ordninger og pensjon. Kostnadsnivået synker og konkurranseevnen øker ute i Europa. NHO mener derfor det ikke er rom for sentrale lønnstillegg i bedrifter hvor det er lokal forhandlingsrett. Det er ikke noe nytt. Men hovedpoenget er at det norske kostnadsnivået er i ferd med å bli for høyt. Og når produktiviteten stagnerer vil vi før eller siden ikke ha råd til å tjene veldig mye mer enn alle andre.

Løsningen er å satse på forskning og utdanning, mener mange. Og det er helt nødvendig. Samtidig satser også alle andre på kompetanse. Desto viktigere er det å utvikle konkurransefortrinnet til den norske samfunnsmodellen. Det gode samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og en regjering som bidrar konstruktivt. Men også at det er små sosiale forskjeller i samfunnet. Og at alle inkluderes.

Skal vi klare det siste må vi gå noen runder med oss selv om hva som er «arbeid». Det er ikke beløpet på lønnsslippen som forteller oss hva bidraget til samfunnet er. Når alle belønninger knyttes opp mot en blind tro på arbeidslinja, kan det føre til at de som gjør en ulønnet innsats blir taperne økonomisk og sosialt. Finansministeren har rett i at arbeid trygger velferden. Men ikke nødvendigvis lønnsarbeid.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 3/2013)