Fransk arbeidsgiveråpning etter tysk mønster
Krise krever endring. Fagbevegelsen er under økt press i alle EU-land. Styrkeforholdet avgjør om det ender med et akseptabelt kompromiss eller et nederlag. Sistnevnte er å frykte, skriver Roy Pedersen.
Fransk arbeidsløshet stiger, og hver dag mister nye 1500 jobben. Det tyder ikke på et rigid oppsigelsesvern. De franske organisasjonene CFDT (moderat), CFTC (katolsk) og CFE-CGC (vårt FLT-område) har sammen med arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene undertegnet avtalen. Den er omstridt også fordi de tre fagorganisasjonene kun utgjør 1/3 av stemmene ved representasjonsvalg.
Det nasjonale kompromisset som LO-Aktuelt nylig omtalte, er ment å være en del av en større plan for i brüsselsk ånd å styrke fransk konkurranseevne. Ansattes oppsigelsesvern skal svekkes, arbeidstida skal varieres uten kompensasjon, og kjøpekraften helst senkes. Faste ansettelser skal reduseres. Inspirasjonen er den nye tyske modellen som ble igangsatt av sosialdemokratene og de grønne i 2003. I dag jobber 23 prosent av alle tyske ansatte for under 9,15 Euro i timen!
Fransk næringsliv fikk nylig en skattelette på 20 milliarder Euro. Et linjeskift i retning skattelettepolitikk, der skatt på overtidsarbeid for kort tid siden ble gjeninnført.
Den inngåtte avtalen er mulig å misforstå, da lover og regler er mange. Men likevel:
Bedriftsvis kan det avtales innen en ramme på to år å sette ned lønna og/eller forlenge arbeidstida for å unngå oppsigelser. Oppsigelser venter de som ikke godtar avtalen.
Det er ingen garanti for jobb etter avtaleperiodens utløp og ingen krav til begrensning i virksomhetenes aksjeutbytte eller lignende.
Bedrifter med under 50 ansatte, dog kun innen avgrensede næringer, kan avtale en årlig arbeidstid som varieres ut fra virksomhetens oppdrag og arbeidsmengde.
Ansettelsesvernet undergraves generelt ved at rettsprøving av oppsigelser innsnevres.
Tre fjerdedeler av nye franske arbeidskontrakter er midlertidige ansettelser. Derfor planlegges en bedring i løsarbeideres forsikring ved sykdom og arbeidsløshet, men arbeidsgiverne avviser å bidra til det siste. Noen midlertidige ansettelser av kortest varighet skattlegges hardere. Men det er for eksempel ikke skjerpet skatt ved sesongarbeid og kontrakter utover tre måneders varighet. Faste ansettelser for de under 26 år gir lettelser. Skatteskjerpelser og ulike lettelser under ett, antas å gi 45 millioner euro til fordel for arbeidsgiverne.
I sum er avtalen en nedtur for fransk fagbevegelse som har fått en viktig erfaring med trepartssamarbeid. Arbeidsgiverne er derimot fornøyd og ser dette som historisk. CGT, som er den toneangivende i fransk fagbevegelse, har sammen med det mindre FO, gitt beskjed om at avtalen skal bekjempes. Et hovedargument er at sentrale avtaler svekkes til fordel for bedriftsavtaler og at arbeidsfolk blir stående aleine mot arbeidsgiver i fundamentale spørsmål som ansettelser, lønn og arbeidstid.
