Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Verden har aldri vært så nær en altomfattende atomkrig som i 1962. Sovjetunionen hadde i oktober dette året installert utskytingsramper for mellomdistanseraketter som kunne nå store deler av USA.

Det var den 16. oktober president John F. Kennedy ble vist luftfotografier av utskytingsrampene, men amerikanerne visste ikke da at Sovjetunionen allerede hadde plassert ut kjernefysiske stridshoder. Diskusjonen de følgende dager og netter bar preg av hvordan russerne og cubanerne ville svare på ulike amerikanske mottiltak, går det fram av boka «Dette er Cuba, alt annet er løgn», av Vegard Bye og Dag Hoel.

Den militære ledelsen i USA gikk inn for enten et tilintetgjørende luftangrep eller væpnet invasjon, mens president Kennedy og hans bror Robert, justisministeren, gikk for en marineblokade for å hindre tilførsel av atomvåpen, da de ikke var klar over at disse allerede var på plass.

Mens president Kennedy overprøvde de militære lederne, gjorde statsminister Khrustsjov det motsatte. Han hadde gitt sine feltkommandanter på Cuba fullmakter til å fyre av taktiske atomvåpen mot en eventuell amerikansk invasjonsstyrke uten klarering fra Moskva. Hvis den amerikanske militærledelsens klare anbefalinger hadde blitt fulgt, hadde verden stått overfor et kjernefysisk ragnarokk.

Etter at den amerikanske marineblokaden ble iverksatt, tok det to dager før sovjetiske skip med militær utrustning gjorde vendereis, rett før de krysset den kritiske linjen. Så gikk det ytterligere to dager før Khrustsjov gikk med på at rakettene på Cuba skulle fjernes. USA, på sin side, lovte å ikke angripe Cuba. Krisen var over.

USA tok i bruk atomvåpen mot Japan i de siste dagene av andre verdenskrig. Minst 120.000 mennesker ble drept av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander, ifølge NRK. Dette er de eneste tilfellene der atomvåpen er brukt i krig.

I dag er frykten blant annet at atomvåpen kan bli brukt i begrenset omfang, men konsekvensene blir uansett store, og faren for en ukontrollert utvikling er selvsagt til stede. Dessuten kan atomvåpen havne i hendene på terrorister.

Ni land har atomvåpen, nemlig Israel, Russland, India, Pakistan, Kina, Nord-Korea, USA, Storbritannia og Frankrike. Totalt er det 19.000 atomladninger i verden i dag, med et potensiale til å drepe 30 milliarder mennesker, fem ganger jordens befolkning.

2.000 atomvåpen er til enhver tid klare til oppskyting på få minutters varsel. Derfor må konferansen om atomvåpnenes forferdelige virkninger i Oslo i dag hilses velkommen. Formålet er å diskutere hvilke følger atomvåpenbruk vil ha for helse, klima og samfunn. Forhåpentligvis vil dette bidra til en sterkere opinion mot dette våpenet som truer hele vår sivilisasjon.