Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Mora mi var redd for så mye, mange i hennes generasjon var det. Aller mest redd var hun for å skaffe seg gjeld. Jeg husker hvor pinlig hun syns det var å krite hos Brynestad, nærbutikken på Løvenstad. (For de som ikke veit det – å krite er når kjøpmannen skriver opp summen på det du handler i ei bok og du kan komme tilbake en annen dag å betale – for eksempel den dagen du har penger å betale med).

Mora mi hadde ikke så mye penger, ikke faren min heller, så de hadde ikke noe valg – de måtte krite, en enkel måte å skaffe seg gjeld på, eller å leve på forskudd. De satte ikke bestandig tæring etter næring, som Kåre Willoch ville ha sagt.

Foreldrene mine var Hellas, kjøpmann Brynestad, som var en hederlig mann, var en slags blanding av Angela Merkel, den europeiske sentralbanken og det internasjonale pengefondet. Skjønt, renter tok Brynestad aldri. Men bakom sang kapitalismen det samme refrenget, den gangen som nå – på Løvenstad, i Berlin og i Brussel.

Jeg veit hvordan grekerne har det. Mange av dem sulter, mange av dem rødmer av skam, mange av dem har gjeld til langt over pipa på tavernaen. Også de har handlet på krita, også de har levd på forskudd – du har ikke noe annet valg om du ikke har euro nok til souvlaki, moussaka og fetaost.

Grunnen til at mora mi syns det var så jævlig å ha gjeld, var ikke primært frykten for at hun ikke skulle klare å betale tilbake – nei, det var fordi at da hun tok opp gjelden, handlet på krita, brukte hun penger hun ikke eide sjøl – hun brukte penger som andre eide.

Det likte mora mi, i likhet med flere av oss, veldig dårlig. Mora mi var sånn skrudd sammen at hun ikke hadde penger før de befant seg fysisk i hånda hennes. Hun ville neppe klart seg om hun hadde levd i dag. For i dag får vi jo alt vi peker på, bare vi betaler i morra eller i neste måned.

Men grekere, italienere, portugisere, spanjoler og irer kan ikke betale i morra. For i motsetning til mora og faren min har de mista jobben også. Arbeidsgiverne i de fem nevnte landene har nemlig også levd på krita, arbeidsgiverne har også gjeld de ikke kan betale – hele samfunnet er forgjeldet. Ja, disse fem landene må faktisk låne de også. Av andre land.

Hvordan er dette mulig? Under et kapitalistisk samfunnssystem må vi produsere, produsere og produsere. Varer. Og kjøpe, kjøpe og kjøpe – alt det vi produserer. Ironisk nok er det sånn at hvis vi gjør dette med hud og hår, knekker vi sammen (vi jobber og lever over evne) – hvis vi ikke gjør det, knekker kapitalismen sammen.

I et sånt system, hvor liberalismen er et grunnpremiss, rår den frie konkurransen. Den skaper vinnere og tapere, så vel i idretten som alle andre steder. Skal de økonomiske taperne overleve på lang sikt, må de ha hjelp av vinnerne – de må låne penger.

Vinnerne kan velge å låne ut penger til de som ikke har penger nok, men dette gjør de aldri gratis. Når bankene gjør dette, kalles det renter. Sånn tjener de som har på de som ikke har. Og de rike blir bare rikere, de fattige fattigere. Urettferdigheten reproduseres.

Derfor er det heller ikke sånn at vi som enkeltindivider lever over evne, tar opp mer lån og skaffer oss mer gjeld enn det vi har dekning for, fordi vi ønsker å gjøre dette. Under kapitalismen har de færreste av oss noe valg. Dette er ikke et individuelt problem, det er et samfunnsproblem.

Er den nasjonale økonomien noenlunde sunn og arbeidsledigheten lav, har de fleste av oss en jobb sånn at vi kan betjene gjelda. Sånn er det i Norge i dag. Da går det bra, da overlever også kjøpmann Brynestad på Løvenstad.

Men i Hellas, Italia, Spania, Portugal og Irland – der går det til helvete. Der er gjelda høy og tallet på antall arbeidsledige enda høyere.

Gjeldskrise er derfor lik finanskrise er lik kapitalismens krise.

Alt dette tenker jeg på kort tid etter at Johanne Schmidt-Nielsen, Dag Seierstad, Øystein Stray Spetalen og Bjørnar Moxnes har snakket om krise i Europa og om kapitalismen er i krise på Manifest Årskonferanse.

Sa de virkelig det som står skrevet ovenfor? Nei, men jeg er ganske sikker på at det var omtrent det de mente.

Kapitalismen er skapt av mennesker. Da må den kunne avskaffes av mennesker også!