Farlig med hvileskjær
I dag starter vårens tariffoppgjør. Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene.
År etter år har de fleste norske arbeidstakere opplevd en jevn vekst i kjøpekraften. Fra 2011 til 2012 fikk vi i gjennomsnitt 3,2 prosent mer å bruke i lommeboka. I et europeisk perspektiv er det unikt. Du har hørt det før, men like fullt er det viktig ikke å glemme at i andre land er det en seier for fagbevegelsen å kjempe seg til en opprettholdelse av kjøpekraft, pensjon og sosiale goder. Mange opplever at de får stadig mindre penger å rutte med.
Du har også hørt det samme budskapet fra arbeidsgiverne. NHO mener at det heller ikke i år er rom for tillegg både sentralt og lokalt. Det å tro på nulloppgjør i et arbeidsliv hvor hjulene går raskt rundt og overskuddene mange steder er store, er naivt. Arbeidsfolk skal naturligvis ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet.
Den store utfordringen ved årets oppgjør blir ikke å sikre kjøpekraften, slik LOs representantskap vedtok for noen uker siden. LOs hovedoppgave ved forhandlingsbordet blir å kjempe for at de lavlønte nærmer seg gjennomsnittet. LO-lederens budskap til representantskapet var tydelig: «Det er bare vi som kan stå på barrikadene for de lavlønte og for likelønn. Det må vi gjøre hvert eneste år. Ellers vil forskjellene øke.»
I NHO er de ikke like opptatt av denne problemstillingen. Årets tariffoppgjør er LO-leder Roar Flåthens siste. Det er ingen grunn til å tro at det blir det enkleste.
