Et skritt på veien mot demokrati
100 år etter innføringen av allmenn stemmerett er utfordringen å skape like muligheter for alle menneskers deltakelse.
Regjeringen har bestemt at rammene rundt 100-årsjubileet for innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i 1913, er verdiene demokrati, stemmerett, likestilling, deltakelse og representasjon. Fortidas kvinnepionerer skal løftes fram. Blant disse ruver Augusta Paasche Aasen, en rødglødende aktivist og sosialistisk agitator. Hun var kvinnesaksforkjemper og ledet arbeiderkvinneforeningen i byen 1906-1911. Hun satt for Ap i Trondheim bystyre i perioden 1908-1911, som første kvinnelige bystyrerepresentant. En komité nedsatt av formannskapet i Trondheim, hvor LO i Trondheim også er representert, jobber nå fram mange aktiviteter tilknyttet jubileet. I Augustas ånd må søkelyset også settes på utvidelse av demokratiet innen det økonomiske området.
Thranitterbevegelsen var forløperen til den organiserte fag- og arbeiderbevegelsen. Veksten fra 1848 til 1851 var enestående. 30-40?000 menn var organisert, om lag 10 prosent av den mannlige befolkningen over 20 år. I Arbeider-Foreningens Blad skrev Marcus Thrane: «Våkn derfor opp, arbeidere. Foren dere og stå sammen om å avgjøre deres egen framtid. Ha alltid i tankene at enhet gjør sterk. Lag derfor arbeiderforeninger, for dette er det eneste middelet som får de andre til å gi etter.» Det handlet om å gi arbeiderne selvrespekt og tro på at de i fellesskap var sterke nok til å drive igjennom endringer for å skape en demokratisk samfunnsutvikling. Basert på de tidløse verdiene frihet, likhet og solidaritet. En plakett av Marcus Thrane vil bli avduket i Ila 30. april i år, på dagen 123 år etter hans død.
Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 var en stor kvinnestreik mot uverdige og helsefarlige arbeidsforhold. I sluttresolusjonen fra de streikende sto det: «Nu begynner vi å forstå at vi har verd som mennesker, vi også – modigere, selvstendigere og med et nytt syn på livet går vi ut av kampen.» På den tida var valget for mange enten å jobbe som hushjelp hos borgerskapet eller som fabrikkarbeiderske. Å være hushjelp i 1905 er beskrevet i Arbeiderbevegelsens historie: «I de plasser jeg arbeidet som hushjelp, var arbeidstiden lang – ofte altfor lang. I én av plassene sto jeg opp kl. 5 om morgenen, og arbeidet ofte til kl. 11-½ 12 om kvelden. De dager som jeg hadde klesvask, måtte jeg likevel ha alt husarbeidet med matstell og rengjøring. Fri skulle jeg ha hver annen søndag. Jeg fikk da fri på ettermiddagen etter at oppvasken var unnagjort. Noen frihet ellers var ikke bestemt.»
Det var strid om forutsetningene for likeverdig deltakelse. LO-kongressen i 1925 vedtok å motarbeide at både mannen og kvinnen i en familie var i fast arbeid om det ikke var «nødvendig for familiens eksistens». Gifte kvinner hørte til i hjemmet. I 1936 ble spørsmålet mer prinsipielt, og LO vedtok at retten til arbeid skulle være lik for alle, enten de var gifte eller ikke. Men etter 2. verdenskrig ble mannen definert som familiens hovedforsørger. Husmoren ble dyrket i reklame og ukeblader. 1950- og 1960-åra var preget av kvinneundertrykkende holdninger og strukturer. Selv i 1975, FNs internasjonale kvinneår, måtte forsørgede kvinner gå fra jobb i Våler Skurlag selv om de hadde lengre ansiennitet. Mannlige arbeidskamerater var enige med bedriftsledelsen om dette.
Tidlig på 1970-tallet gikk kvinner massivt inn i lokalpolitikken og fagforening-ene for å bedre kvinnenes situasjon. Krav om svangerskapspermisjoner og barnehager vokste. Likestillingsloven av 1978 banet vei for kjønnskvotering og likestillingsavtaler. I 1978 ble kvinnelige konduktører tillatt i NSB. Rett til å bestemme over egen kropp var et arbeiderkvinnekrav fra tidlig på 1900-tallet. Kvinnefrigjøringen og likestillingspolitikken førte med seg økt prevensjonsforskning og mer like moralkoder for menn og kvinner. I 1978 ble arbeiderkvinnenes kamp for selvbestemt abort kronet med seier.
Kampen for likelønn er tidløs. Frem til 1960 sto det om lik lønn for samme eller likt arbeid. En hadde kvinne- og mannstariffer, fordi kvinnelønn ble ansett som tillegg til familieinntekten og mennene hadde et forsørgertillegg regnet inn i lønna. Likelønnskomiteen 1949–1958 innførte prinsippet om lik lønn for «arbeid av lik verdi» på grunn av et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Å begrense seg til samme arbeid ville ikke ha særlig betydning, og i 1959 ratifiserte Norge ILO-konvensjonen der dette prinsippet ble slått fast. LO og NAF fulgte opp dette i 1961 i en rammeavtale. Kjønnsbestemte tariffer ble gradvis avviklet frem til 1967.
Likestillingsloven § 5 lyder: «Kvinner og menn skal ha samme lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi». Likevel tjener kvinner i dag i snitt 15 prosent mindre enn menn. Fanene må heves for å fjerne holdninger om mannen som hovedforsørger. Det må det stilles tariffkrav om å videreutvikle garantiordninger i privat sektor. Stortinget må avsette likelønnspotter i offentlig sektor som arbeidslivets parter forhandler fordelingen av.
100 år etter innføringen av allmenn stemmerett er utfordringen å skape like muligheter for deltakelse. Ifølge SSB er det om lag 600 000 nordmenn som jobber deltid, hvorav 90 prosent er kvinner. 100 000 av disse ønsker heltid. Stortinget kan rette opp dette ved å lovfeste retten til heltid. For å styrke arbeiderklassens demokratiske innflytelse i bedriftene, må ervervsloven gjeninnføres. For å styrke demokratiet og arbeidsplassdemokratiet må det offentlige eie og drive velferdstjenester i egenregi, og bruk av anbud avvikles. Kvinnenes stemmerettsjubileum er et godt grunnlag for å mobilisere til at stemmeretten brukes ved Stortingsvalget 9. september 2013.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2013)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer