Vaktbikkja 120 år
I dag er Oslo Transportarbeiderforening forbundets mest aktive. Når dere mener noe, pakker dere det ikke inn i bomull. Men det er ikke alltid jeg er enig med dere, sier Roger Hansen, leder av Transportarbeiderforbundet.
jan.erik@lomedia.no
– Kanskje er det flere radikale i Oslo Transportarbeiderforening enn i andre foreninger i Transportarbeiderforbundet, men det er nok mer det at medlemmer med venstreradikale synspunkter er flinke til å markere seg og ta tillitsverv i denne foreningen. Dermed blir de også synlige, sier Roger Hansen, leder av Norsk Transportarbeiderforbund (NTF).
Og dette syns han bare er flott. Det skal være takhøyde og rom for meningsfangfold i Transportarbeiderforbundet.
Taler, bok og faner
Mandag 11. mars feiret Oslo Transportarbeiderforening (OTF) sitt 120 årsjubileum i Folkets Hus i Oslo. På menyen sto taler av forbundsleder Hansen, Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, fersk bokutgivelse av Vegard Holm, redaktøren av Transportarbeideren, gamle sanger av Rudolf Nilsen fra Jon Arne Corell, Farris, mineralvann, kaffe, og noe godt å bite i, inkludert bursdagskake. Og medbrakt fra foreningskontoret: to foreningsfaner, den ene mørkeblå, den andre lyseblå. Den tredje, som glimret ved sitt fravær, var blitt bitt i stykker av hunder en gang i kampens hete.
Står på krava
Dagens leder i OTF heter Pål Aronsen. Han kunne fortelle at helt siden foreningen ble stiftet i 1893, den gangen under navnet Kjørekarlenes Forening.
– Her finner du OTFs 120 år lange historie
Aronsen er i dag stolt av at det faktisk var OTF som ordna at det ble et NTF, og ikke motsatt.
Men det er ikke til å stikke under stol at OTF, som etter krigen var landets største fagforening, har vært med på en masse kamper opp gjennom årene. Foreningens klubber har alltid vært villige til å stå på krava – og Aronsen forteller at mange av de kampene de kjemper nå har de kjempet for før.
– Vi skal fortsette å ta de kampene som er nødvendige. OTF har aldri vært tilhenger av EU-direktiver som går utover arbeidsfolk, sier Aronsen.
Oppslutningen om OTF er på vei oppover etter en downperiode. Om lag 3800 er medlemmer i dag. Av disse er 3200 yrkesaktive. Det har ikke vært flere medlemmer i foreningen siden 1960-tallet.
Spydspisser
Forbundsleder Hansen er også fornøyd med medlemsveksten.
– Dette betyr jo at dere er attraktive, sier han.
Og minner om at to markante forbundsledere før ham, Walter Kolstad og Per Østvold, også kom fra OTF.
– OTF har stått i spissen for den faglige kampen i forbundet og representerer noe av det beste i transportarbeiderforbundets kultur, sier Hansen.
Lua på hue, ikke i handa
Også Roy Pedersen, lederen av Oslo LO roser OTF fordi foreningen alltid har vært uredd. Dessuten sto OTF sentralt da Bekken og Strøm på Gjøvik og Rockefeller i Oslo kjempet sine kamper.
– Uten dere, hadde det ikke kommet noen tariffavtaler der, sier Pedersen.
Om OTS rykte som politisk urokråke, sier LO-lederen i Oslo følgende:
– Hovedproblemet i Norge er ikke gærne arbeidsfolk, men ville arbeidsgivere. Dere er opptatte av organisasjonsbygging, det er bra. Dere er opptatte av å forhindre sosial dumping og tilhengere av faste ansettelser. Det er også bra. OTF vil at folk skal ha lua på hue, ikke i handa.
Ofra av makta
Alle som kom på jubileumsfeiringen fikk Vegard Holms bok «Ofra av makta» som gave. Boka handler om tidsrommet 1945-55, om bussjåfører som ville bestemme i eget hus. Til slutt endte dette med at medlemmer fra NTF i 1955 brøt ut, og i Haugesund stiftet de det «gule» Norsk Rutebilarbeiderforbund.
– Var det snakk om en gjeng med borgerlige kverulanter eller var misnøyen med NTF og LO for stor, spør Holm. Og viser i tillegg til at regjeringen gikk til tvungen lønnsnemnd hver eneste gang bussjåførene streiket.
– Forbundet må ta hele ansvaret for det som skjedde, det skulle vært mye mer lydhør for det utbryterne mente, sier Roger Hansen.
– En sånn splittelse hadde ikke skjedd med deg som leder?
– Sjølsagt ikke, sier en smilende forbundsleder.
– Holm gir vel også arbeiderpartiregjeringa en del av skylda ved sin utstrakte bruk av tvungen lønnsnemnd?
– Bussjåførene var ikke den eneste yrkesgruppa som ble utsatt for tvungen lønnsnemnd. Jeg har ikke rukket å lese boka, men her er jeg uenig med Holm. Dette var kun et forbundsinternt anliggende, sier Roger Hansen.