Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det har vært et stort og imponerende engasjement rundt saken til Nathan. Flere faglige tillitsvalgte har stått på barrikadene for 7-åringen og for andre barn i hans situasjon.

Det er også en debatt om de såkalte «lengeboende» asylbarna innad i Arbeiderpartiet. Partiet er nå under stort press fra den offentlige opinionen, men også fra egne medlemmer og mange fylkeslag og lokallag som har varslet at saken skal tas opp på landsmøtet i april. Partiets programkomité er delt på dette punktet, så det ligger an til en heftig diskusjon.

Familien til Nathan kom fra Etiopia til Norge i 2001. Nathan har levd hele sitt liv i Norge og er født på Stord Sykehus og oppvokst i Ytre Arna. Han har ingen venner i Etiopia.

Mange LO-tillitsvalgte har vært kritiske til regjeringens manglende oppfølging av FNs barnekonvensjon og ignorering av asylbarnas rettigheter etter lovverket. Da familien til Nathan fikk avslag på søknaden om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag, gikk den rettens vei. I går vant de en knusende seier. Ikke bare en seier for seg og sitt – men en seier for et humanistisk menneskesyn.

Utlendingsnemndas praksis har lenge vært omdiskutert. Da stortingsmeldingen «Barn på Flukt» kom tok Lise Christoffersen, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, til orde for en mindre streng praksis når det gjelder asylbarnas muligheter for opphold i Norge. Barnas tilknytning til Norge skulle tas hensyn til.

Blant annet skulle UNE ta hensyn til oppholdstid i Norge, om barnet har gått i barnehage/skole, om barnet snakker norsk, deltar i fritidsaktiviteter, har venner og om situasjonen for øvrig tilsier at barna er særlig knyttet til det norske samfunnet.

I dommen som kan leses her refereres det også til at alle sider ved barnets situasjon skal vurderes grundig. Og at dette skal komme tydelig frem i vedtaket. UNE mente at innvandringsregulerende hensyn var viktigere enn hva som var best for Nathan, men glemte å forklare hvorfor.

Retten konkluderer med at hensynet til barnets beste ikke er forsvarlig vurdert og avveid opp mot de innvandringsregulerende hensyn i UNEs beslutning av 13. april 2012. Derfor anser retten vedtaket som ugyldig.

I går varslet UNE at de ikke vil anke denne saken. Dermed får Nathan og hans familie bli. Domstolens signal om at barnas beste ikke var godt nok utredet fra UNE er et sterkt og viktig signal og kan også få konsekvenser for de andre asylbarna som har bodd i Norge i mer enn tre år. Dette blir også en test på om stortingsmeldingen «Barn på flukt» har noen betydning. På sikt trengs også en forskriftsendring slik at barnas beste faktisk blir tatt hensyn til.

Nå har regjeringen varslet at den skal evaluere UNEs praksis til sommeren.

Men i dag skal vi bare glede oss over Nathans seier.